Riktignok vedtok Knesset en lov som fastsatte start og slutt for sommertiden: 19.4-24.9 i 2001, 29.3-7.10 i 2002, 28.3-2.10 i 2003 og 7.4-22.9 i 2004. Men siden det er et hevdvunnet prinsipp at de som gjør et vedtak, kan endre det også, våger nok neppe noen utgiver av kalendere å trykke tidene. For i Israel er sommertiden politikk, og inngår i de stadige politiske hestehandlene.
Motstanden mot sommertid kommer først og fremst fra de religiøse, som føler at det blir vanskelig for dem å følge bønnetidene når klokka endres. Og dessuten: Når sabbaten ender senere på kvelden, kan det føre til at flere bryter den. Men også bønder og andre har ønsket å begrense sommertiden mest mulig. Noen leger uttalte en gang at sommertiden fratok barna noe av søvnen.
Argumentet for sommertid er først og fremst at det blir flere timer med sollys i den delen av døgnet da vi er våkne. En annen side av den saken er at det reduserer behovet for elektrisitet, ifølge beregninger sparte israelerne over 100 millioner kroner på redusert strømbehov i år 2000.
Det er ikke bare Israel som føler problemer med sommertiden. I den amerikanske staten Indiana har de fleste fylkene (men ikke alle) bestemt at der skal det ikke være noen sommertid i det hele tatt. Det samme gjelder statene Arizona og Hawaii. Og likeså Saskatchewan i Canada.
