Han er italiensk muslim. Og han er ingen «hvemsomhelst». Han er blant annet generalsekretær i Den italienske muslimske foreningen. Han er professor, 40 år gammel. Hans oldefar på morssiden innvandret til Italia fra Aleppo i Syria og hans far er en italiener som konverterte til Islam. Han har en doktorgrad i Islamsk vitenskap. Den har han fått av Stormuftien av Saudi-Arabia. Han studerte ved Al-Azhar-universitetet i Cairo. Han er imam for det italienske muslimske samfunnet. Siden 1991 har han ledet samfunnets Kultur-institutt, som arbeider for islamsk utdanning i Italia og går inn for dialog mellom religionene. Han er gift med katolsk kvinne, men deres sønn blir oppdratt som muslim. Han underviser ved Institutt for antropologisk forskning i Roma, og har tidligere undervist ved Velletri-universitetet samme sted.
Denne artikkelen bygger på et intervju reporteren Abigail Radoszkowicz hadde med ham i Jerusalem Post 14.2. Palazzi hadde da holdt en tale i Jerusalem hvor han gikk inn for at jødene skal beholde suvereniteten over Tempelfjellet, det er ikke noe teologisk problem så lenge muslimene beholder sine religiøse rettigheter. Han mener også at zionismen og staten Israel er en oppfyllelse av profetier, ikke bare i Bibelen, men også i Koranen. Han nevner bl. a. disse to (oversatt fra engelsk av OM):
«Deretter sa Vi til Israels barn: ‘Bo trygt i Det lovede landet. Og når den siste advarsel finner sted, samler vi dere sammen i en blandet flokk.'» (Koranen 17:104).
Et annet sted (det er ikke oppgitt hvor) står det: «Husk ordene fra Moses til sitt folk [Israels barn] … Gå, mitt folk, inn i Det hellige landet som Gud har tildelt dere. Vend dere ikke tilbake slik at dere mister alt.»
Jerusalem
Palazzi går inn for at Israel skal beholde kontrollen over Jerusalem. For muslimene skriver byens hellighet seg fra to kilder: Det er byen til pre-muslimske, bibelske profeter, som også er regnet som profeter i Islam (kong David og kong Salomo). Og så er det stedet som profeten Muhammed steg opp til himmelen fra.
Muftien av Jerusalem, Ikramah Sabri, er utpekt av Arafat. (Han fortrengte en tidligere mufti, som var utpekt av Jordan.) Han benekter nå at det noen gang har vært et jødisk tempel på Tempelfjellet. Dette, sier Palazzi, er et opplagt brudd på islamsk tradisjon. Imam Qurtubi, en av de fremste i den islamske tradisjonen, siterer kommentatoren Imam Tabari. Han gjengir profeten Muhammeds svar til en muslim som spør om ruinene etter det sagnomsuste jødiske templet. Qurtubi skriver ned Tabaris ord om hvordan templet ble ødelagt. Det stemmer i detalj med det vi finner i Bibelen om hvordan templet ble ødelagt av babylonerne, bygd opp igjen og til slutt ødelagt av romerne. Så dagens palestinske påstander er imot også islamsk tradisjon.
Wahabi-retningen
Ifølge Palazzi er det wahabi-retningen, som er den rådende i Saudi-Arabia, som er ansvarlig for det sterkt politiserte Islam som dominerer i Midtøsten og i mye av den islamske verden ellers. Palazzi kaller dem «primitive» og «bokstavtro». For ti år siden fulgte to saudi-arabiske prinser med på en romfart for å kunne vitne offisielt for en religiøs domstol at jorden virkelig ikke er flat. Wahabiene har arbeidd meget hardt for å omforme Islam fra en religion til en totalitær, politisk ideologi.
Tidligere var wahabiene regnet som kjettere av mange muslimer. Det var britene som gav dem en sterk stilling ved å hjelpe dem til å få kontrollen over Mekka og Medina. De har økonomisk makt på grunn av den saudi-arabiske oljen, og åndelig makt ut fra sin kontroll med de hellige stedene. Derfor har det muslimske brorskapet, med Saudi-Arabia i ryggen, en enorm makt over den muslimske verden.
I Italia, sier Palazzi, er det en halv million muslimer. Omtrent 200 av dem identifiserer seg med Det muslimske brorskapet. Men disse få kontrollerer mer enn 90 % av de italienske moskeene. De saudi-arabiske ambassadørene presser europeiske regjeringer til å se på de geistlige fra Det muslimske brorskapet som de offisielle representantene for de lokale muslimene. Men ambassadørene fra land som Egypt og Marokko motarbeider dem og påpeker at det ekstreme brorskapet er forbudt i deres land.
I USA står islamistene enda sterkere, på grunn av den sterke kontakten med Saudi-Arabia pga. oljen. Det er ironisk at den eneste religiøse organisasjonen som har lov til å utdanne muslimske «feltprester», er en organisasjon som er forbundet med Hamas, selv om Hamas er forbudt i USA som en terror-organisasjon.
Disse wahabi-folkene forlanger konsensus (full enighet), som er et viktig prinsipp i Islam. Men Palazzi påpeker at konsensus brukes der hvor et stort antall lærde fra hele verden på fritt grunnlag støtte et syn. Det kan ikke brukes der noen bare definerer «Islam» på politisk grunnlag.
Sufi
Palazzi er utdannet innenfor sunni-retningen i Islam, den dominerer også blant palestinerne. Men han tilhører sufistene. Sufismen er en slags mystisk retning, som legger vekt på indre, åndelige opplevelser og er lite politisk. Sufistene oppfatter ikke seg selv som dårligere muslimer enn de andre, heller tvert imot. Sufistene går på en måte inn i flere retninger i Islam. Man kan altså være både sunni-muslim og sufist eller shia-muslim og sufist.
Land hvor sufi-tradisjonen står sterkt, som Tyrkia, har vært mindre mottakelige for «fundamentalistisk Islam» enn andre. Flere regjeringer, som den egyptiske og tyrkiske, oppmuntrer sufismen for å svekke «islamismen».
Da Anwar Sadat kom til Jerusalem i november 1977, var sjeik Sharawi i hans følget. Sjeiken var en høyt ansett tidligere mufti av Egypt. Han trakk seg tilbake for å ofre seg for å studere sufismen. Sharawi bad sammen med Sadat i Al Aqsa-moskeen. Dermed avviste han fundamentalistenes krav om at man ikke skulle be der så lenge det var under jødisk styre. Sharawis innflytelse var så sterk at til og med muftien av Saudi-Arabia måtte erklære at fred med Israel var tillatt «så lenge det tjener muslimske interesser».
Men da Sharawi døde og Sadat ble myrdet, endret alt dette seg. Terror-organisasjonen Hamas, som har muftien av Saudi-Arabia som sitt religiøse overhode, har riktignok ikke tatt avstand fra den tidligere uttalelsen. Men man hevder nå at fred med Israel ikke lenger tjener muslimske interesser.
Ifølge Palazzi er mange av dagens religiøse ledere ikke lærde. Mange har ikke noen nevneverdig religiøs utdanning, verken ved universiteter eller ved å deltatt i et lærer-disippel-forhold. Lederen for Hamas, sjeik Ahmed Yassin, innrømmet en gang at han ikke hadde noen utdanning utover grunnskolen. Hans «sjeik»-tittel var bare en ærestittel, gitt ham på grunn av hans alder og status.
Ikke-arabiske land
Palazzi mener at mange sufister deler hans syn (også blant palestinerne). Sjeik Mehmet Selim, sufist i Tyrkia, har til og med sagt at Israel fortjener beundring for sitt sterke forsvar for menneskerettighetene.
Utenfor den arabiske verden er det også mange muslimer uten sufistisk bakgrunn som har lignende synsmåter, f. eks. i store land som Tyrkia, Malaysia og Indonesia. Palazzi er særlig oppmuntret av signalene som kommer fra de muslimske republikkene av det tidligere Sovjetunionen.
