Vi har sett pakistanere vifte med bilder av Osama Bin Laden og ha på seg T-skjorter som feirer at 6.000 amerikanere ble drept. Vi har sett palestinere som danser i gatene og avfyrer sine Kalashnikov-geværer.
Elisabetta Burba er italiensk journalist. Hun var reporter i Beirut forThe Wall Street Journal. Hun så akademikere i dress som jublet i gatene. Så fikk hun inn på en fasjonabel kafé. «Kafeens forfinede klientell feiret, lo, ropte hurra og spøkte, mens kelnere serverte hamburgere og lett Pepsi. Ingen så ut til å være sjokkerte eller beveget. De var begeistret, meget begeistret,» skriver hun. «Nitti prosent av den arabiske verden mener at Amerika fikk hva det fortjente,» ble hun fortalt. Hun kommenterer: «Var det en overdrivelse? Det var snarere et for svakt uttrykk.»
På 1900-tallet har USA reddet Europa fra barbari i to verdenskriger. Etter 2. verdenskrig bygget de Europa opp igjen av asken. De møtte og overvant Sovjetunionen på en fredelig måte, det mest morderiske systemet mennesket noen gang har funnet opp. Det fører også, vår vi håpe, til at den kinesiske kommunismen – det nest mest morderiske – langsomt blir avviklet. Det var først og fremst USA som kastet Irak ut av Kuwait. Det var USA som stanset nedslaktingen på Balkan, mens europeerne nølte.
USA er fritt, meget demokratisk og enormt vellykket. De beste forfatterne i USA er ekstremt gode, deres beste filmer og TV-programmer stiller de andres i skyggen, skriver Appleyard. Nesten alle de beste universitetene i verden er amerikanske. Det amerikanske intellektuelle livet er det mest pulserende og kultiverte i verden.
Gjennom historien har tidens ledende nasjon møtt den samme misunnelsen. I renessansen gjaldt det byene i Nord-Italia. På 1600-tallet gjaldt det Nederland, deretter Storbritannia, og nå altså USA. Og hva de andre sier, forandrer seg forbausende lite. På 1800-tallet sa tyskerne: «Britene er nok rike, men vi har mer sjel.» Det er omtrent det samme som mange europeere nå sier om USA. Men det stemmer ikke. USA har mer sjel, mer kultur og atskillig mer religion enn noen av [de europeiske] kritikerne. Kritikken er misunnelsens forutsigelige banalitet. Appleyard mener også at anti-amerikanisme og antisemittisme er nært beslektet.
Det var et unntak: Bill Clintons regjeringstid. Han fremstod som en slags medforkjemper for den tredje verden. Men da Bush ble valgt, en mann som representerte kapitalistene og de religiøse, følte europeerne seg sviktet. Derfor den enorme forakten for Bush.
Midtøsten
På 1950- og 60-tallet arbeidet USA og dets allierte for å undergrave den sekulære, arabiske nasjonalismen til president Nasser i Egypt. Derfor støttet de islamistiske grupper. Disse gruppene begynte som pro-amerikanske, men siden er de blitt anti. Resultatet er at den sekulære nasjonalismen er sterkt svekket, mens sterke religiøse bevegelser nå er marerittet i arabisk politikk.
Israel er en del av dette bildet, men på ingen måte hele. For islamistene er Israel en del av fiendtligheten fra omverdenen. Den begynte med at en jødisk stamme (ifølge muslimsk tradisjon) forrådte Muhammed, og fortsatte med at maurerne ble kastet ut av Spania. De oppfatter Israel som en del av en offensiv, støttet av kristne, mot den muslimske verden.
Men for folk som Bin Laden er Israel ikke hovedsaken. Palestinerne har klaget på at han ikke bryr seg om dem. Bin Laden og mange andres følelser ble vekket i forbindelse med Golfkrigen i 1990-91. Det avgjørende var at amerikanske tropper for første gang ble stasjonert i større skala i Saudi-Arabia, det helligste landet for muslimene, landet med Mekka og Medina. Dette skapte en form for anti-amerikanisme som ikke på noen måte kan knyttes til Israel. Dette er USAs verste forbrytelse i deres øyne: Islams helligste jord er blitt forurenset av vantro.
Et bilde som er vanlig i Midtøsten viser en jeep med to kvinnelige soldater. De har knappet opp skjortene på hele overkroppen. Bildet er tatt i den arabiske ørkenen. Et slikt bilde er alene nok til å få følelsene til å flamme opp hos tusener av fromme muslimer, og gjøre noen av dem til ekstremister. [Appleyard nevner det ikke, men det er nok også ekstra ille for mange muslimer at det er jøder i de amerikanske styrkene i Saudi-Arabia. For siden 600-tallet har jøder ikke adgang til muslimenes helligste land. Saudi-Arabia forsøkte å få de vestlige land til å fjerne jødene fra styrkene de sendte. Da det ble avslått, var løsningen at ingen skulle melde om dem.]
Sannheten er jo at amerikanerne reddet Kuwait fra Saddam Hussein, den råeste undertrykkeren i regionen. [Og trolig Saudi-Arabia også.] Selvsagt har USA gjort store feil i Midtøsten. Appleyard mener at en human løsning på konflikten med palestinerne vil kunne hjelpe. Men USA forsøker å gjøre det som er rett.
