Kongedømmet
I 1958 undertegnet kongen av Jordan, Hussein en avtale med sin fetter, kong Faisal II av Irak. De to landene skulle inngå i en føderasjon. Kong Faisal skulle være på toppen, kong Hussein skulle være nestkommanderende. Men det ble liten tid til å virkeliggjøre avtalen. I juli 1958 ble kong Faisal drept av en revolusjon. – Det er verd å merke seg at det jordanske og det irakiske kongedømmet kom fra samme familie.
Kong Hussein av Jordan døde av lymfekreft i 1999. I en årrekke hadde hans halvbror, Hassan, vært kronprins. Men like før han døde, da broren overtok mye av styret fordi Hussein var syk, bestemte kong Hussein seg for å gjøre en vri. Han innsatte i stedet sin sønn Abdullah som kronprins, og denne sønnen ble da konge da Hussein døde.
Dermed finnes det en ledig prins, Hassan. Han var regnet som en dyktig hersker, og han har hatt et rimelig godt forhold både til USA og Israel.
Konferanse i London
I midten av juli var det en konferanse i London av opposisjonsfolk fra Irak, organisert av Iraks Nasjonalkongress, som er en fellesorganisasjon for en rekke organisasjonsgrupper. Den amerikanske visepresidentens kontor hadde sendt en representant.
Men det mange oppfattet som den største begivenheten, var at Hassan (55 år gammel) dukket opp på konferansen. Hassan holdt en tale som understreket de nære båndene det tradisjonelt har vært mellom Jordan og Irak.
Ett av de store problemene er at den irakiske opposisjonen er sterkt splittet. Ikke alle støtter tanken på en jordansk konge til å styre Irak. Men Hassan er en «kjent størrelse». Han har gått åpent imot terror, arbeidet for samarbeid mellom folk av ulike religioner og er kjent for et godt forhold til Vesten.
Det finnes et annet kongsemne også, Sharif Ali. Hans mor var tante til kong Faisal II. Men Hassan har en stor fordel: Han stammer i rett linje på farssiden fra selveste profeten, Muhammed.
Hva mener folket?
Ett av de store usikkerhetsmomentene ved et eventuelt amerikansk angrep mot Saddam Husseins Irak, er hva irakere flest mener når det kommer til stykket. Vil de betrakte amerikanerne som befriere fra Saddam Hussein, slik at Saddams regime faller sammen som et korthus bare sjefen selv blir satt ut av spill? Mange i den irakiske opposisjonen tror det. Spørsmålet er hvor godt de kjenner sitt folk etter et ofte langvarig fravær.
