Ifølge Barry Rubin, som lenge har vært å finne i spaltene til Jerusalem Post, har israelerne ikke presset på for å få til denne krigen. Her er noen av faktorene som taler imot den, sett fra Israels side:
En krig mot Irak kan føre til direkte angrep på Israel. I 1991 skjedde det ved at Irak sendte 39 Scud-raketter mot Israel. På mirakuløst vis ble få mennesker drept, men det var store materielle skader. Denne gangen kan Irak komme til å bruke biologiske og/eller kjemiske våpen.
Krigen kan også føre til at venner av Irak setter i gang en ekstra stor terror-kampanje mot Israel og mot jøder.
En annen frykt som mange israelere har, er hva krigen kan presse USA til i forholdet til Israel. USA trenger en viss støtte, eller i hvert fall ikke åpen motstand, fra en del arabiske og muslimske land for å føre krigen (særlig Kuwait og Saudi-Arabia, som grenser til Irak). Dette kan disse landene bruke til å presse USA i forholdet til Israel. Det har vi også tidligere sett. Et eksempel var da USA nylig presset Israel til å ikke lenger omringe Arafats hovedkvarter, mange mener at «koalisjonsbyggingen» var en viktig faktor bak USAs standpunkt i denne saken.
Og skulle krigen gå ille for Bush på en eller annen måte, kan det føre til at USA kan bli tvunget til å endre politikk på mange felter – også i forholdet til Israel.
Situasjonen inneholder også muligheter: Dersom USA lykkes med å fjerne en aggressiv diktator, kan det føre til et fredelige klima i hele regionen. Det kan også føre til at andre diktatorer tenker seg om en gang eller to ekstra før de setter i gang noe virkelig galt.
Barry Rubin mener at det ikke er sannsynlig at «gaten» (de store masser) i arabiske land vil gå lenger enn til sterke protester mot en amerikansk krig, særlig ikke hvis krigen blir vellykket (sett fra amerikansk side). Det vil regjeringene sørge for. Folk flest i den arabiske verden respekterer styrke. Det så vi på reaksjonene i forbindelse med krigen i Afghanistan.fghanistan.
