Da Ben-Eliezer trakk seg, var samlingsregjeringen slutt. Statsminister Ariel Sharon måtte derfor vende seg til ytre høyre for å søke flertall for sin politikk. Men den kanskje mest innflytelsesrike lederen på denne fløyen, Avigdor Lieberman (med bakgrunn fra Russland), bestemte seg for å ikke samarbeide med Sharon. Kanskje ville han tvinge fram et valg fordi han håpet at hans gamle venn Benjamin Netanyahu skulle slå Sharon og bli leder for Likud. Det virket ikke, som kjent. Sharon slo Netanyahu stort i primærvalget om å bli leder for Likud.
Dermed har de to store partiene hver sin kandidat: Likud har Ariel Sharon og Arbeiderpartiet har Amram Mitzna. Meningsmålingene tyder på at Likud vil øke sin oppslutning betydelig, Arbeiderpartiet vil bli redusert. Men Amram Mitzna sier at han ikke vil la Arbeiderpartiet slutte seg til en regjering ledet av Sharon.
Skulle det gå som meningsmålingene sier, vil Sharon da være tilbake til den situasjonen som utløste nyvalget: Han er avhengig av ytre høyre for å få flertall i Knesset. Men situasjonen er ikke akkurat som den var før.
Ny lov for mistillit
Loven er blitt endret slik at mistillitsforslag i Knesset (Israels «storting») nå bare gjelder «konstruktiv» mistillit. Det vil si at den gamle regjeringen kan bli sittende helt til det er flertall i Knesset for en annen og ny regjering.
Det vil si at ytre høyre ikke lenger kan kaste regjeringen dersom de ikke er villige til å gå i regjering sammen med Arbeiderpartiet og Meretz (Israels «SV»).
Det vil trolig gi statsministeren vesentlig større spillerom enn hittil.
Selvmål igjen?
Når man skriver ut nyvalg, er det ingen garanti: Det kan skje ting som gjør at valgvinden snur, og venstresiden vinner. Skulle det skje, har ytre høyre klart det igjen: Fjerne en statsminister står dem nokså nær og skaffe Israel en som står langt fjernere.
Men foreløpig tyder det meste på en overlegen seier for Ariel Sharon.
