Israels nye utenriksminister, Silvan Shalom (tidligere finansminister), har vært i USA i månedsskiftet mars-april. Der fikk han beskjed om hvordan USA nå ser på situasjonen. Ifølge Uzi Benziman i Ha’aretz (4. april) er den slik:
I løpet av et par uker vil «veikartet» bli framlagt for israelerne og det palestinske styret. Det vil bli lagt fram stort sett slik det er, altså uten å ta så mye hensyn til innvendingene fra israelerne og palestinerne. Partene vil få to-tre uker på seg til å kommentere det.
Deretter vil amerikanerne begynne å sette det i kraft, under forutsetning av at krigen i Irak er stort sett avgjort på det tidspunktet. Hensikten med «veikartet» er todelt: Israel skal leve i fred og trygghet, og det skal opprettes en selvstendig, levedyktig palestinsk stat.
Slutt på terror
Forutsetningen for dette opplegget er at den palestinske statsministeren, Abu Mazen, er utnevnt. Og ikke bare utnevnt: USA vil følge nøye med på hva han gjør. Amerikansk etterretning har funnet ut at det stemmer når israelerne sier at Arafat riktignok har «fordømt» palestinsk terror ved en rekke anledninger, men i virkeligheten har gitt grønt lys for den.
Dersom Abu Mazen følger i Arafats fotspor, vil USA miste interessen for ham, og vil ikke legge noe press på Israel. Israel vil ikke bli bedt om å forhandle så lenge terroren fortsetter. Shalom fortalte USA at alle de statsministrene som har godtatt å forhandle mens det var terror, tapte neste valg. Den israelske befolkningen venter at regjeringen først skaffer trygghet, så vil den være villig til å godta diplomatiske innrømmelser.
Stans bosetningene
Men dersom Abu Mazen som statsminister virkelig går til aksjon mot terror og bringer grupper som Hamas og Islamsk Jihad under kontroll, vil USA også stille krav til Israel. Ett av kravene er at Israel ikke må reagere sterkt på de enkeltstående angrepene som tross det kan komme til å skje.
Men det som virkelig blir vanskelig for statsminister Ariel Sharon og hans høyreregjering i en slik situasjon, er kravene angående bosetninger. USA vil kreve at «ulovlige bosetninger» blir avviklet og at all utbygging av jødiske bosetninger på Vestbredden og i Gaza stanser, også «naturlig vekst». Det vil høyresiden i Israel sette seg sterkt imot, det kan føre til regjeringskrise. Mange bosettinger er godtatt på tvilsomme grunnlag også i forhold til israelsk lov, ifølge Benziman. Skal det undersøkes nøye, kan det bli mange bosetninger som må oppgis.
Siden skal man altså begynne med forhandlinger som skal føre til et Israel som lever «i sikkerhet og fred» og til en «levedyktig» palestinsk stat (det vil si at den består av tilstrekkelig store, og sammenhengende, områder). Det blir ikke lettere for en Sharon-regjering.
Men først får vi se hvilken politikk en eventuell Abu Mazen-regjering fører. Dersom det virkelig kan bli slutt på terroren og en virkelig, varig fred, vil sikkert et stort flertall av israelerne gå inn for store innrømmelser.
Relatert tema:
USA
Konflikten
