a) Israel skal være et åpent hjem for alle jøder i verden som ønsker å bo der. Jøder som kommer til Israel, får straks statsborgerskap hvis de ønsker det.
b) Israel har forsøkt å bli anerkjent av flest mulig land og grupper i verden. Mange land, særlig muslimske, protesterte da Israel ble opprettet. Og siden brøt også landene i Øst-Europa og mange land i Afrika med Israel. Israel har hatt som mål å opprette eller gjenopprette normal kontakt med flest mulig land.
c) Israelerne har forsøkt å utvikle en økonomi som er livskraftig nok til å gjøre Israel tiltrekkende for innvandrere og samtidig i stand til å betale for et forsvar som er sterkt nok til å møte alle utfordringene fra fiendtlige omgivelser.
d) En del av det samme bildet har vært at Israel hele tiden har forsøkt å skaffe seg strategiske allierte. På 1950-tallet var det Frankrike. Siden ble det USA. Israel første statsminister, David Ben-Gurion, så for seg en naturlig allianse med de ikke-muslimske og ikke-arabiske minoritetene i regionen: Iran, Etiopia, Tyrkia, kurderne, kristne i Libanon og Egypt og til og med berberne i Marokko.
Flere viktige, uventede begivenheter har hatt stor betydning for Israels situasjon:
a) Fredsavtalen med Egypt i 1979. Den gav tro på at en fred med araberne tross alt er mulig.
b) Israels allierte i Iran, sjahen, ble styrtet. Det regimet som kom etterpå, viste at tradisjonell fiendtlighet mellom iranere og arabere ikke nødvendigvis gjør noen av dem til venner av Israel. I dag er Iran på mange måter Israels kanskje farligste fiende. – I mindre grad skjedde noe av det samme da keiseren av Etiopia, som også var en venn av Israel, ble styrtet i 1974.
c) Bashir Gemayel, lederen for de kristne i Libanon, ble drept i en terror-handling. Det demonstrerte hvor sårbart vennskap med religiøse minoriteter i arabiske land kan være. En allianse med andre minoriteter spiller i dag liten rolle i israelsk tenkning.
d) Da Sovjetunionen brøt sammen, var det et positivt sjokk for israelerne. I dag har de fulle diplomatiske forbindelser og til dels nært vennskap med land som Russland, Kina, India, Kenya og hele Øst-Europa. Utenfor den muslimske verden er Israel nå mer anerkjent enn noensinne.
Hva et nytt regime i Irak eventuelt kan skape av positive muligheter, gjenstår fremdeles å se. Foreløpig ser Israels strategiske forbindelse med USA ut til å være solid.
Men historien tar som regel andre retninger enn de fleste venter på forhånd. Vi lever i spennende tider.
Fritt etter en artikkel av Amotz Asa-El 15. mai 2003 i Jerusalem Post. Han er redaktør for den internasjonale utgaven av avisen.
