Israels målsetninger

Siden Israel ble opprettet i 1948, har en del grunnleggende prinsipper styrt landets politikk:

a) Israel skal være et åpent hjem for alle jøder i verden som ønsker å bo der. Jøder som kommer til Israel, får straks statsborgerskap hvis de ønsker det.

b) Israel har forsøkt å bli anerkjent av flest mulig land og grupper i verden. Mange land, særlig muslimske, protesterte da Israel ble opprettet. Og siden brøt også landene i Øst-Europa og mange land i Afrika med Israel. Israel har hatt som mål å opprette eller gjenopprette normal kontakt med flest mulig land.

c) Israelerne har forsøkt å utvikle en økonomi som er livskraftig nok til å gjøre Israel tiltrekkende for innvandrere og samtidig i stand til å betale for et forsvar som er sterkt nok til å møte alle utfordringene fra fiendtlige omgivelser.

d) En del av det samme bildet har vært at Israel hele tiden har forsøkt å skaffe seg strategiske allierte. På 1950-tallet var det Frankrike. Siden ble det USA. Israel første statsminister, David Ben-Gurion, så for seg en naturlig allianse med de ikke-muslimske og ikke-arabiske minoritetene i regionen: Iran, Etiopia, Tyrkia, kurderne, kristne i Libanon og Egypt og til og med berberne i Marokko.

Flere viktige, uventede begivenheter har hatt stor betydning for Israels situasjon:

a) Fredsavtalen med Egypt i 1979. Den gav tro på at en fred med araberne tross alt er mulig.

b) Israels allierte i Iran, sjahen, ble styrtet. Det regimet som kom etterpå, viste at tradisjonell fiendtlighet mellom iranere og arabere ikke nødvendigvis gjør noen av dem til venner av Israel. I dag er Iran på mange måter Israels kanskje farligste fiende. – I mindre grad skjedde noe av det samme da keiseren av Etiopia, som også var en venn av Israel, ble styrtet i 1974.

c) Bashir Gemayel, lederen for de kristne i Libanon, ble drept i en terror-handling. Det demonstrerte hvor sårbart vennskap med religiøse minoriteter i arabiske land kan være. En allianse med andre minoriteter spiller i dag liten rolle i israelsk tenkning.

d) Da Sovjetunionen brøt sammen, var det et positivt sjokk for israelerne. I dag har de fulle diplomatiske forbindelser og til dels nært vennskap med land som Russland, Kina, India, Kenya og hele Øst-Europa. Utenfor den muslimske verden er Israel nå mer anerkjent enn noensinne.

Hva et nytt regime i Irak eventuelt kan skape av positive muligheter, gjenstår fremdeles å se. Foreløpig ser Israels strategiske forbindelse med USA ut til å være solid.

Men historien tar som regel andre retninger enn de fleste venter på forhånd. Vi lever i spennende tider.

Fritt etter en artikkel av Amotz Asa-El 15. mai 2003 i Jerusalem Post. Han er redaktør for den internasjonale utgaven av avisen.

 

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

Facebook
Twitter
Email
WhatsApp
0

Your Cart