Den situasjonen som nå er oppstått i Irak burde ikke komme uventet: Det er ikke lett å eksportere demokrati. Det ser vi i det området Sovjetunionen tidligere styrte: Polen, Tsjekkia og Ungarn er suksesshistorier. Men flere land, blant andre Russland, har store problemer fordi den politiske kulturen var så forskjellig. Den generelle mangelen på demokratiske og liberale tradisjoner i den arabiske verden gjør at det er enda mindre håp om demokrati i Irak. Det finnes ingen rollemodell i den arabiske politiske kulturen verken i nåtid eller fortid.
Undertrykkelse
Britene slo sammen de tre ottomanske provinsene Mosul (i nord, kurdisk), Bagdad (sunni-muslimsk) og Basra (i sør, shia-muslimsk) til ett land. Når da det sunni-muslimske mindretallet skulle styre også over to helt forskjellige provinser, måtte det bli et undertrykkende regime.
Historien fra 1900-tallets Irak viser at den sunni-muslimske sentralregjeringen i Bagdad stadig har undertrykket de kurdiske og shia-muslimske minoritetene, og likeså kristne assyrere og på turkomaner. En rekke ganger har det også vært massakrer på disse minoritetene.
Kurdisk selvstyre
En åpenbar vei til å få en situasjon som ikke er så undertrykkende, er å la kurderne få styre seg selv. Det burde være en enkel konklusjon for dem som går inn for at palestinerne skal få slippe å være under israelsk kontroll.
Det er ikke noe hellig i å «bevare Iraks territoriale integritet», altså holde Irak sammen. Det er riktig bare så lenge landet selv utgjør en fornuftig enhet. Vi har sett at når det ikke går, brytes staten (Jugoslavia og det tidligere Sovjetunionen, og for den saks skyld Tsjekkoslovakia). Land som Slovenia, Kroatia og Serbia har bedre muligheter for en demokratisk utvikling hver for seg enn når noen skal bruke makt for holde dem sammen i en stat.
Riktignok truer Tyrkia med maktmidler for å forhindre en kurdisk stat. Men tyrkerne har selv ført en så undertrykkende politikk overfor sine egne kurdere at deres ord ikke bør ha noen stor vekt.
Avinery mener at i områder med vold mellom etniske grupper har minoritetene rett til å skape sine egne, uavhengige samfunn. Den retten som nesten alle vil gi palestinerne, må jo også gjelde for andre. Riktignok kan vi vente at araberne, som ellers går veldig sterkt inn for selvstendighet for palestinerne, vil protestere mot at kurderne skal få en tilsvarende rett. Men moralsk og logisk er det rimelig at kurderne får en egen stat. Det vil også øke muligheten for at araberne i Irak kan få et regime som ikke er så undertrykkende.