Bli en aktiv Israel-venn nå!

Bestill flyers som du kan dele ut for å gi familie, venner og naboer mer forståelse for Israel.

Ha’aretz om dommen i Haag

Søndag 11. juli kommenterer Ha'aretz dommen i Haag på lederplass. Ha'aretz er avisen til venstresiden i Israel, og er generelt kritisk til den israelske regjeringens politikk. Det følgende er noen av punktene fritt gjengitt.

Søndag 11. juli kommenterer Ha’aretz dommen i Haag på lederplass. Ha’aretz er avisen til venstresiden i Israel, og er generelt kritisk til den israelske regjeringens politikk. Det følgende er noen av punktene fritt gjengit.

Dommen i Haag var ventet. Mandatet som retten fikk fra FNs generalforsamling, og sammensetningen av domstolen, ga tydelige vink om hvordan dommen ville bli. Retten avviste totalt Israels argumenter om at det er berettiget å bygge gjerde.

Israel har avvist dommen. Men selv om Israel får USA til å hjelpe seg med å avvise den i Sikkerhetsrådet (det eneste organet som kan komme med bindende vedtak), svekker dommen Israel internasjonalt. Den utfordrer legitimiteten ved Israels handlinger i de områdene det okkuperte i 1967, særlig å bygge bosetninger og å annektere Øst-Jerusalem. At domstolen avviser Israels argumenter totalt, er opprørende. Den har ikke med noe om palestinsk terrorisme, bare dunkle henvisninger til "vold" mot israelere, med gjerningsmenn som tydeligvis er anonyme. I sin iver etter å presentere palestinerne som uskyldige ofre for okkupasjon, overser retten selvmordsangrep og andre terror-aktiviteter. Dette er hovedforskjellen mellom dommen i Haag og dommen i Israels Høyesterett om gjerdet. Det israelske domstolen godtok at hensikten med gjerdet er å beskytte, ikke å annektere mer lan.

Men i den viktigste saken er det samsvar mellom dommen i Haag og Israels Høyesterett: Israel kan ikke overse palestinernes rettigheter for å dekke sitt sikkerhetsbehov. Israelerne kan ikke bygge et gjerde som forhindrer palestinerne i å bevege seg eller få jobb og utdanning. Israel er ikke bare ansvarlig for sikkerheten til israelerne, men også for velferden til dem som bor i områdene. Når gjerdet fører til at mennesker lider, fører det til at man må stoppe prosjektet og planlegge en ny tras&eacute.

Det som gikk galt med traséen for gjerdet, var en feilaktig planlegging. Gjerdet gikk dypt inn i Vestbredden for å utvide Israels areal på det smaleste. [Israel fra før 1967 er 16 km bredt på det smaleste, i nærheten av Netanya.] Det skulle også inkludere så mange bosettere og bosetninger som mulig. Denne aggressive planleggingen gjorde at landsbyene palestinerne bodde i, unødig ble skilt fra sine jorder, frukthager og skoler. Tanken om et gjerde er berettiget, både som et verktøy for å forhindre angrep og som et middel for et formålstjenlig skille mellom israelere og palestinere. Men den mangelfulle planleggingen har skapt et unødvendig diplomatisk problem. Det har gjort at verden oppfatter kampen mot terror som en kamp for okkupasjon. Det har også ført til en unødvendig utsettelse av å bygge ferdig muren og et behov for å planlegge traséen på nyt.


Kan du hjelpe på én eller flere måter?

  1. Bli medlem (fyll ut skjemaet under)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel.
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 13.000 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart