I over 1400 år er det jødiske folket blitt undertrykt og forfulgt av arabiske og muslimske grupper i Midtøsten. Helt fra jødene begynte å gjenoppbygge en stat i sitt historiske og religiøse kjerneland, ble de møtt med avvisning, hatkampanjer, vold og terror.

Etter at arabiske land ble selvstendige fra europeiske kolonimakter, kom forfølgelsen av jødene tilbake med full styrke. Jødene som var en minoritet på omlag 2 prosent spredt omkring i Nord-Afrika og Midtøsten for hundre år siden, har etablert en stat på mindre enn 0,2 prosent av landområdet.

Selv om jødenes fiender har drevet dem ut av 99,8 prosent av området, fortsetter de krigen mot jødene i Israel. 7. oktober-massakren var en del av denne krigen. Det er også palestinske myndigheters hatopplæring og belønningssystem for terror.

Denne krigen må ta slutt!

Dessverre er det sterke krefter i Norge som støtter kampen for å undergrave verdens eneste jødiske statIsrael er i flere tiår blitt  demonisert av NRK, nyhetsbyrået NTB og andre medier. Norske skolebøker og den statsfinansierte elevsiden fn.no er fulle av feil om Israel. Etter 7. oktober 2023 har også regjeringen, med Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide i spissen, markert seg som noen av de mest anti-israelske politikerne i Europa. 

Denne propagandakrigen må ta slutt nå!

Hvis du er enig, bli medlem av MIFF nå!

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

 

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

 

Dersom du allerede er medlem av MIFF

En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. 

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han for eksempel Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning og artikler relatert spesielt til Gaza

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1200 israelere ble drept (kart, bilder og videoer), 251 kidnappet og over 4.800 skadet. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.
 
8. oktober 2023 gikk også Hizbollah inn i krigen. De truet Israel med 150.000 raketter fra Sør-Libanon. Hizbollah er en shia-muslimsk terrororganisasjon som opererer i Libanon på vegne av Iran. Hizbollah står på terrorlistene til USAEUCanada og Australia, og er forbudt i Tyskland.
 

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Palestinske selvstyremyndigheter (PA) belønnet de etterlatte til de drepte terroristene med 20.000 kroner i en første utbetaling, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1200. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Omkring 250 mennesker ble tatt som gisler.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.200 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i kjølvannet av 7. oktober 2023 er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler og temasider nedover på denne siden.

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Her er bare noen smakebiter på MIFF-statistikken fra 7. oktober 2023 og fram til 23. september 2024:

  • Vekst fra 11.254 til 14.673 medlemmer i Norge
  • Over tusen nye medlemmer i Danmark og Sverige
  • 53,5 millioner annonsevisninger i Google
  • 4,4 millioner sidevisninger på miff.no
  • Rekkevidde til 2 millioner Facebook-kontoer
  • 6000 nye følgere på Facebook-siden
  • 3800 nye abonnenter på YouTube
  • 2300 nye følgere på TikTok
  • 1800 nye følgere på X
  • 1200 nye følgere på Instagram
  • 2,3 millioner videovisninger på Facebook
  • 1,5 millioner videovisninger på YouTube
  • 1 million videovisninger på TikTok

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

Kildehenvisninger til boken Med Israel for fred

I forordet til MIFFs jubileumsbok Med Israel for fred blir det henvist til flere kildehenvisninger på miff.no. Disse kildehenvisningene følger her, sortert på kapittel:




Jødenes historie i arabiske land før 1948
Hovedkilden for dette kapitlet er boka The Jews of Arab lands. A history and source book. Forfatteren er Norman A. Stillman. Den er utgitt av The Jewish Publication Society of America, Philadelphia 1979. Han er professor i Judaic History ved universitetet i Oklahoma, USA. På hans side på universitetets nettsted står det at han er spesialist på jødisk og islamsk historie og kultur, i middelalderen og moderne. Min kildebok er listet blant hans «major publications».

Boka er lagt opp slik at fram til s. 110 gir boka en samlet framstilling om jødenes historie i arabiske land (fra like før Islam framstod på 600-tallet og fram til ca. 1900). Den tar for seg de ulike periodene, og innenfor hver periode igjen de ulike delene av den arabiske verden.

Fra s. 111 – 427 inneholder boka en lang rekke originaldokumenter (brev, offentlige dokumenter, utdrag av bøker m.m.) i engelsk oversettelse. Det er et stort antall noter med forklaringer, ytterligere dokumentasjon, nyanseringer og forklaringer. Resten av boka (til s. 473) er bibliografi og indeks.

Nedenfor følger henvisning til min artikkel i boka og hvor kilden er:

S. 34: Omar-pakten: Stillman har den på s. 157-158. Det er ulike versjoner av den (fra ulike tider og steder), men hovedpunktene er de samme.

S. 36: Liberale tilstander er unntak, etter ca. år 1400 er slike unntak sjeldne. Det er det bildet man sitter igjen med etter å ha lest Stillmans bok og andre kilder. År 1400 er kanskje litt seint i denne sammenheng. Mange steder ble islam strengere i løpet av 1200-tallet.

S. 37: At jøder kunne bli slått på gata: På s. 325 er det gjengitt fra Edward William Lane hvordan jøder kan bli slått for å ha passert en muslim på høyre side. Jødene tør knapt ytre noe skjellsord uansett. Han forteller hvordan esler blir utskjelt som «jøde». Dette var på 1800-tallet, men det var slik det hadde vært i store deler av tiden.

S. 38: Opptøyer med mange drepte jøder i Granada i 1066 og 1090. S. 59 hos Stillman. I boken Med Israel for fred står det 1099, det er feilskrevet, det skal være 1090.

S. 38: Almohadene. Jøder måtte flykte fra muslimske til kristne områder av Spania: S. 61. Ellers er almohadenes styre i Nord-Afrika omtalt fra s. 76 av.

S. 38; I 1146 minst 100.000 jøder drept i Fez: Jeg kan ikke se at Stillman nevner dette tallet. I Wikipedia er Solomon Cohen gjengitt på å ha skrevet i januar år 1148 at 100.000 jøder ble drept i Fez og 120.000 i Marrakesh. I almohad-riket ble mange drept, mange andre tvangskonvertert til Islam og ingen jøde kunne opptre som en slik offentlig. Noten i Wikipedia til disse opplysningene er slik: «H. Z. Hirschberg, A History of the Jews of North Africa, vol. I (Leiden: Brill, 1974), pp.127-28. Solomon Cohen’s account comports with Arab historian Ibn Baydhaq’s sequence of events. Citing from The Legacy of Jihad: Islamic Holy War and the Fate of Non-Muslimsby Andrew G Bostom, ed. (Prometheus Books (2005) ISBN 1591023076 p.612».

S. 38, margen: Moses Maimonides’ brev til jødene i Jemen i 1172 er gjengitt i sin helhet s. 233-246 hos Stillman.

S. 38, ghettoen: Stillman omtaler utviklingen av ghettoer i arabiske land s. 79 og følgende.

S. 38: Nesten alle jøder i Fez ble drept i 1465: S. 81 hos Stillman.

S. 39: Jøder foretrakk portugisisk-kontrollerte områder av Marokko: S. 82 hos Stillman.

S. 39: På 1500-tallet var det strengere enn Omar-pakten i Marokko og Jemen: Stillman s. 83-86.

S. 39: Mamelukkene: Stillman s. 67-75.

S. 39: Det osmanske riket. Noen grunnleggende fakta om riket har jeg fra Wikipedia. Jødenes forhold spesielt har jeg mest fra Stillman, s. 87-94.

S. 40: Beskyttelsespenger i Palestina: På s. 328 forteller Henry Light, britisk artilleri-kaptein, om reiser i «Egypt, Nubia, Holy Land, Mount Libanon, and Cyprus, in the Year 1814». Han sier at i Jerusalem er jødene mer undertrykket enn andre steder han har vært. Jødene betaler en tung skatt til den tyrkiske guvernøren i Jerusalem, en annen skatt til agaen i Jaffa og en avgift til den lokale høvdingen i landsbyen Abu Ghosh for å få reise til og fra Jerusalem. Hans bok er fra 1814.

S. 40: Rettløse i Palestina: På s. 354f. hos Stillman forteller den britiske konsulen W. L. Young i Jerusalem i 1841 om hvor rettsløse jødene er i Palestina. Arabere straffer ikke sin egne for forbrytelser mot jøder og kristne. – På s. 385 hos Stillmann finner vi en historie, som riktignok er fra Irak, men bygger på Omar-paktens logikk: En jødisk rabbiner som noen ledende muslimer vil drepe fordi han – fire år tidligere – skal ha kommet med nedsettende karakteristikker av profeten Muhammed. Jøden benektet dette selv. Det lyktes den tyrkiske dommeren å redde hans liv ved å sende ham til den øverste domstolen i Konstantinopel (Istanbul).

S. 40: Jødeghettoen i Safed plyndret i 1834: Stillman s. 340f. Stillmans kilde er Alexander William Kinglake, ifølge Wikipedia en engelsk «travel writer and historian». Han skrev som øyenvitne i boka Eothen, først utgitt i 1844.

S. 41: Ny plyndring i Safed 1838: Stillman gjengir s. 342-346 en grundig øyenvitneskildring av den tyskfødte, senere britiske orientalisten Louis Loewe. Det står om ham på et nettsted at han snakket og skrev flytende 39 språk!

S. 41: Ritualmordbeskyldning i Damaskus 1840: Denne saken ble så omfattende at den er gjengitt en lang rekke steder hos Stillman. En kortfattet framstilling kan du finne blant annet på Wikipedia under Damascus-affair.

S. 42: Kilden til fortellingen om når koppskatten skulle betales, finner vi hos Stillman s. 368f. Stoffet er fra boka An Authentic Narrative of the Loss of the American Brig Commerce, Wrecken on the Western Coast of Africa, in the Month of August, 1815, skrevet av James Riley. I følge Wikipedia, ble denne boka solgt i over en million eksemplarer! Forfatteren var i en periode slave hos arabere i Nord-Afrika.

Men hadde ikke Riley tilfeldigvis vært til stede da dette skjedde, ville denne historien neppe blitt kjent. Jødene i arabiske land har vært veldig forsiktig med å gjøre sin vanskjebne kjent, det førte gjerne til «hevn». Enhver kan forestille seg hvor ofte lignende ting kan ha inntruffet uten at vi vet noe om det.
En større katastrofe kom for øvrig over jødene i Mogadore i 1845, da byen ble overfalt av sunni-muslimske berbere.

S. 42: Pogromer i arabiske land på 1900-tallet: Martin Gilbert: Jewish History Atlas har mye av dette stoffet. Jeg har 2. utgave fra 1976, nytrykk i 1981, ISBN 0 297 77259 7. Gilbert er født i 1936 og lever i august 2008 frermdeles. Han er en av de mest kjente britiske historikerne. Han har skrevet over 80 bøker. Han var Winston Churchills offisielle biograf. Eksempler på «episoder»: S. 67 (Tunisia), 68 (Jemen og Aden), 78 (Marokko), 91 (Libya), 92 (Algerie), 109 (Irak), 114 (Egypt), 115 (Syria).

 
Jødenes flukt fra arabiske land
Vi vil gjøre oppmerksom på det vi har gjengitt av Nils A. Butenschøn, en av Israels fremste motstandere i Norge. Vi har gjengitt på s. 52 en grafisk framstilling hvor Butenschøn viser at i 1975 var det i alt 2,3 millioner orientalske jøder i verden. Av dem bodde 1,63 millioner (77 %) i Israel, hvor de var i flertall (europeiske jøder 1,33 millioner). Når da de fleste av de øvrige orientalske jødene bodde i Frankrike og andre vestlige land, stemmer det helt med vårt grunnbudskap her.

Personlig har jeg interessert meg sterkt for jødene fra arabiske (og andre muslimske) land helt siden jeg begynte å følge med på Midtøsten for alvor i 1980. Deres skjebne har kommet fram i utallige artikler, foredrag og radio-programmer fra Israel, selv om de fleste israelerne ikke gjør så mye ut av dem – at jøder må flykte, har vært helt normalt gjennom historien. Denne ballasten med fortellinger, utredninger, samtaler og synspunkter som jeg husker mye av, men ikke har tatt vare på kildene til, ligger under det jeg skriver her.

S. 43: Martin Gilbert: Jewish History Atlas, jeg har 2. utgave fra 1976, nytrykk i 1981, ISBN 0 297 77259 7. Gilbert er født i 1936 og lever i august 2008 frermdeles. Han er en av de mest kjente britiske historikerne. Han har skrevet over 80 bøker. Han var Winston Churchills offisielle biograf. Denne boka, s. 109, er hovedkilden til beskrivelsen i margen om jødenes situasjon i Irak etter at Storbritannia trakk seg ut.

En viktig kilde har vært en artikkel i The Middle East Quarterly fra september 1995. Den er av Ya’akov Meron. Han har en doktorgrad i juss fra Faculté de Droit de Paris, og er anerkjent ekspert på islamsk lov og loven i arabiske land. Han var med i den israelske delegasjonen som forhandlet fram en fredsavtale med Egypt [på 1970-tallet]. Meron er blant annet hovedkilden til opplysningene om at Iraks statsminister i 1948, Nuri Sa’id, gikk åpent inn for befolkningsutveksling mellom jødene i arabiske land og araberne i Israel.

Når man googler på Jews from Arab countries, kommer det opp mye aktuelt stoff. Wikipedia har også en del godt stoff. I artikkelen om de jemenittiske jødeneer det for eksempel også gode lenker videre til andre arabiske land. Det er også en oversikt over flyktningetall for de ulike arabiske land.

En del av tallene er omstridt når vi kommer ned på detaljnivå. Men i hovedsak er det helt klart at det var minst 870.000 jøder i arabiske land i 1948 (tusener hadde da allerede dradd), og at nesten alle har flyktet.

Opplysningen på s. 50 om at Egypt utestengte en gruppe jøder som ville vise sine etterkommere hvor de hadde bodd i Egypt, og begrunnet det med at de kunne komme til å kreve erstatning for tapt eiendom, har vi fra en artikkel av Smadar Peri på ynetnews.com (Yediot Aharonot) 24. mai 2008.

 
Situasjonen for minoriteter i arabiske land
Denne artikkelen bygger i hovedsak på vanlig, velkjent nyhetsstoff, og trenger vel slik sett ikke så mye kildehenvisninger. Men vi vil nevne noen kilder.

Margtekst s. 52: Fangeutvekslingen med blant annet terroristen Samir Kuntar var en hovedsak i israelske mediene i lang tid. Rapporten fra den britiske diplomaten fra 1841 står på s. 354f. i Normal Stillmans bok The Jews of Arab Lands.

Artikler om situasjonen i Sør-Sudan:
Fra BBC (1998)
Fra Wikipedia
Fra Middle East Quarterly, winter 2001: Sudan, borgerkrigen.
«Hvis jeg var kopter» – urett kopterne blir utsatt for
Wikipedias liste over «etniske rensninger».

Stoffet om kristnes situasjon i de palestinske områdene bygger på israelske nyhetsmedier.

Hadithen om at opptandelsen ikke kan komme før muslimene har drept jødene, står (som nevnt i teksten) blant annet i Hamas’ charter. Og Palestinian Media Watch har dokumentert ved videosnutter fra gudstjenester på palestinsk TV at dette blir forkynt. I de videosnuttene som ble lagt ut på miff.no i august 2008, er det to eksempler på at forkynneren (som altså er så viktig og anerkjent at han blir sendt på palestinsk TV) bruker denne hadithen.

Eksempel 1
Eksempel 2

Jødehatets historie i Europa
En kilde til stoffet om jødene i Europa er serien «Den lange reise» av den danske presten Poul Borchsenius, i norsk oversettelse på Lunde forlag. Jeg leste den nokså grundig for en del år siden, og bygger nå på noe av det jeg skrev ned den gangen. De bøkene jeg har heter Stjernesønnen (utgitt 1952, handler mest om jødenes opprør mot romerne på 100-tallet), De tre ringer (handler mest om jødenes liv i Spania til de ble fordrevet i 1492, «de tre ringene» står for jødedom, kristendom og islam), Bak muren (jødeghettoene i Europa på 1500- og 1600-tallet), Løste lenker (jødene i Europa på 1700- og 1800-tallet).

Ellers er også denne artikkelen et resultat av mye lesing gjennom mange år. Det ligger også mye aktuelt stoff på Internett.

Kilder for noen av opplysniingene:
S. 64: Det bodde mange jøder i mange land. Ifølge nettstedet sephardic.gen var 10 % av befolkningen i romerriket jøder – jeg har sett lignende tall andre steder også. Det står store tall i Wikipedia også.

I år 117-18 gjorde jødene opprør i Egypt og andre deler av det romerske riket.

Kristendommen i Europa er et fembinds verk skrevet av fem lærere ved Det teologiske menighetsfakultet i Oslo. Bind 1, som er relevant her, er skrevet av Oskar Skarsaune. Jeg kjenner dette verket i elektronisk form, det følger med SigveSakers databibel, jeg kan derfor ikke oppgi sidetall. I del 2: Kirken blir til, kapittel 4. Fra Jerusalem til diasporaen: Jødene i Romerriket står det en del om dette emnet. Det står der at man regner at omtrent dobbelt så mange jøder bodde utenfor Palestina som i «landet». Det står også at mange ikke-jøder avskydde jødedommen, men det var også mange som var tiltrukket av den. Mange av dem gikk langt i å følge jødiske regler. Men omskjærelse for voksne var sosialt belastende, smertefullt og ikke ufarlig, og noen ganger forbudt, så ikke så mange lot seg omskjære.

I kapittel 5 i samme bok står følgende: «Det må innledningsvis understrekes at kristendommens raske utbredelse, ut over Palestinas og jødedommens grenser, ikke bare skjer på tross av, men kanskje mer på grunn av kristendommens jødiske utspring. Jødedommen var på denne tid en aktivt misjonerende religion, flertallet av jødene bodde utenfor Palestina og var spredt over hele Romerriket, foruten i de persiske områder øst for rikets grenser. Forbindelsene mellom det jødiske sentrum, Jerusalem, og de mange diasporamenighetene synes å ha vært så gode som tidens kommunikasjoner overhodet tillot. Og i diasporaen var jødedommen en religion i fremmarsj. Den talte tidens kulturspråk, og den tiltrakk seg betydelig oppmerksomhet fra ikke-jøder. I diasporasynagogene finner vi ikke bare jøder, vi finner også en krets av sympatiserende ikke-jøder som allerede tror på jødenes Gud og kjenner jødenes Bibel, eller i det minste føler seg tiltrukket av begge deler. De forsøker også å leve etter jødedommens etiske bud.»

S. 64: Jødiske ghettoer: Wikipedia har en artikkel om Jewish ghettos in Europe, der er det listet en lang rekke tradisjonelle jødiske ghettoer i 11 europeiske land. Ghettoene ble gradvis avskaffet i løpet av 1800-tallet, i hvert fall i Vest-Eruopa.

Israelere og andre kjeltringer
Det meste her er velkjente og ukontroversielle opplysninger.

Jeg vil bare kommentere noen opplysninger: Irak har alene drept over 180.000 kurdere (egne borgere) og utslettet 4.000 kurdiske landsbyer – altså skapt et stort antall flyktninger. – Jeg bygger dette på et innlegg Ketil Volden i Norsk Folkehjelp hadde i Dagbladet 10.10.2001. Der skrev han at i 1987-88 ble 180.000 kurdere drept av Irak og 4000 kurdiske landsbyer jevnet med jorden. – Tallet er nok noe omstridt. Men det var uansett høyt.

Det palestinske opprøret kong Hussein slo brutalt ned, var i 1970. Da forsøkte PLO å overta Jordan. Kong Hussein slo opprøret brutalt ned. Det var for øvrig atskillig brutalitet på palestinsk side også. Israelerne var ikke direkte innblandet i disse stridighetene, bortsett fra at de truet Syria til å trekke seg ut av Jordan igjen da Syria sendte ca. 300 tanks inn i Jordan for å delta på palestinsk side.

Syria drepte 10-20.000 av sine egne i Hama. Det var i februar 1982 da Muslimsk brorskap i Syria begynte gerilja-aktivitet mot styrkene til Hafez al-Assad (far til dagens diktator i Syria). Brorskapet erklærte den syriske byen Hama (hvor befolkningen er sunni-muslimer) som en «frigjort» by. Regjeringsstyrkene skjøt med artilleri i tre uker, og det er også anklager om bruk av giftgass. Tusener ble drept, de fleste anslag ligger mellom 10- og 20.000. Men al-Assad skal selv ha skrytt av å ha drept 38.000.

 
Jødene opprettet Israel
Hovedkilden til denne artikkelen er Golda Meirs selvbiografi.

 
Hvorfor Israel måtte utvikle atomvåpen
Det har nok aldri blitt sagt fra noe offisielt hold i Israel at truslene fra Sovjetunionen var hovedårsaken til at Israel i årene like etter utviklet atomvåpen, noe som var mulig ikke minst takket være tungtvann fra Norge.

Men i sin selvbiografi behandler Abba Eban (som i 1956 var Israels FN-ambassadør, han ble senere utenriksminister) de sovjetiske truslene grundig. I mitt eksemplar er det behandlet fra s. 227. Sovjetunionen truet med verdenskrig og satte spørsmålstegn ved Israels eksistens som stat. 7. november 1956 kom det melding fra Paris om at Sovjetunionen ville legge Israel flatt («flatten») neste dag. Det samme hadde den sovjetiske ambassadøren i Italia sagt.

Da Sovjet kom med trusler om atomraketter mot Frankrike, Storbritannia og Israel, svarte USA at det ville svare på et sovjetisk angrep mot Frankrike eller Storbritannia, men sa ingenting om Israel.

USA tok de sovjetiske truslene på alvor, altså mente at de var reelle. Og i den israelske regjeringen ble det snakket om å at det var reell farre for et nytt Holocaust.

Det var altså rett og slett snakk om en reell fare for et nytt Holocaust, der de fleste jødene i Israel ble drept. Israel lærte der at det ikke kan stole på USA selv i en så grunnleggende sak som at befolkningen skal overleve fysisk. Det er da en rimelig konklusjon at Israel selv måtte ha våpen som kan avskrekke en fiende (den gang først og fremst Sovjetunionen) fra å bruke massedrapsvåpen mot Israel.

Det kan også ha vært andre tungtveiende grunner for å utvikle atomvåpen. Men på meg virker det helt opplagt at de traumatiske hendelsene fra høsten 1956 må ha gjort dette helt akutt for de israelske lederne.

For noen år siden (jeg tipper 6-8 år) stod det en redaksjonell melding i Stavanger Aftenblad om at en eller flere forskere hadde funnet ut at Israels atomforsvar først og fremst var rettet mot Sovjetunionen/Russland. Dessverre har jeg ikke tatt vare på meldingen. Men det ble for meg en bekreftelse på oppfatningen jeg har fått ut fra Abba Eban og annet israelsk stoff.

Mitt eksemplar av Abba Ebans selvbiografi er utgitt på Futura Publications, så vidt jeg kan se i 1979. ISBN 0 7088 1467 0.

 
PLOs faseplan fra 1974
MIFF har gjengitt planen, med israelske kommentarer.

 

Her er hva vi ønsker at du skal gjøre nå

  1. Meld deg på Nordic Israel Congress 9.-11. mai 2024
  2. Bli medlem av MIFF (fra kr. 4 per uke)
  3. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel. Vipps 39881
  4. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  5. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart