«Å få Gilad Shalit hjem vil koste menneskeliv. Vi vet ikke hvor mange, vi kjenner ikke deres ansikter og gjenkjenner ikke deres navn. Men vi kan anta at de går i blant oss. Som et direkte resultat av Shalit-avtalen kan de miste sine liv. Når den israelske regjering godkjenner en avtale for enhver pris, kan dette bli prisen: titalls eller kanskje hundrevis av drepte israelere.»
– Slik innleder Ari Shavit sin kommentarartikkel fra 26. november. Israelerne kan bli drept på ulike måter. Det kan skje i terrorangrep og rakettangrep gjennomført eller ledet av de løslatte terroristene, eller i militære anti-terror operasjoner. Avtalen vil svekke Israels avskrekningsevne og regimet til PA-president Mahmoud Abbas. I kombinasjon med en stor gruppe erfarne terrorister på frifot, vil dette skape kaos, som igjen vil skape vold og dødsofre.
Avtalen vil også resultere i nye kidnappinger, argumenterer Shavit. Neste gang er det ikke sikkert en israeler blir tatt til fange på grensen av Gaza-stripen, det kan like gjerne skje i Vestbredden, Galilea, Negev, Tyrkia, Thailand eller Nepal. Neste gang er det kanskje ikke én israelsk soldat, men en gruppe israelske jenter på backpacker-tur i Asia.
Betyr alt dette at Shalit-avtalen må avvises? spør Shavit. Ikke nødvendigvis, fordi det ser ut som om avtalen har blitt unngåelig av interne israelske forhold.
– Når det gjelder Gilad Shalit, virker det som om Israel har mistet sunn fornuft og følelse. Hver mulig feil er begått. Hver emosjonelle svakhet har kommet fram. En mislykket regjering, forhastede medier og en forvirret befolkning har gjort Shalit-saken utålelig. Gilad har blitt en besettelse, skriver Shavit.
Han tror kanskje Gilad Shalit må komme hjem til Mitzpeh Hila for at Israel skal bli seg selv igjen.
For Shavit er det likevel viktig å få fram klart hva som blir konsekvensene av avtalen som nå er på vei til å bli vedtatt. En fangeutveksling med Hamas kan gjøre dynamikken i konflikten med palestinerne enda verre enn den er, og den kan forårsake alvorlige blodsutgytelser.
– En regjering som godkjenner avtalen er som en regjering som bestemmer seg for å gå til krig, skriver Shavit.
Det eneste som kan forsvare en avtale, ifølge Shavits syn, er at dette blir den absolutt siste fangeutvekslingen hvor terrorister blir løslatt.
– Netanyahu vil bare bevise at han er en verdig leder dersom han lover, at straks etter Gilads løslatelse, vil Israel vende tilbake til sin styrke og beslutningskraft, til ånden før Entebbe [hvor IDF gjennomførte et raid for å frigi gisler i 1976], avslutter Shavit.
