Han lister opp flere argumenter.
Den første forklaringen er Barack Obama. Fra den amerikanske presidenten kom til makten i 2009, har han arbeidet for å forhindre et israelsk angrep. Obama-administrasjonen har gitt Israel økt støtte til rakettforsvars-systemer, men noen av de offensive våpensystemene som er solgt til Israel har forbehold om amerikansk godkjenning før de tas i bruk. På denne måten har USA skjerpet sin overvåkning av IDF, og sammen med andre tiltak har det holdt Israel tilbake.
For det andre virker Irans avskrekningsstrategi. I løpet av de siste årene har Iran og deres allierte utplassert titusenvis av raketter i Libanon og Gaza-stripen. Disse rakettene kan nå alle mål i Israel og truer med å lamme den israelske økonomien.
For det tredje har Iran gjort det vanskelig å gjennomføre et vellykket luftangrep. Iranerne lærte leksen etter de israelske bombeangrepene mot atomreaktoren i Irak i 1981 og atomanlegget i Syria i 2007. De iranske atomanleggene er spredt over hele landet, og mange av de hemmelige anleggene, hvor den militære delen av atomprogrammet i hovedsak blir utviklet, er skjult langt under bakkenivå.
For det fjerde er det blitt mer åpen uenighet i den israelske toppledelsen når det gjelder trusselen fra Irans atomprogram. Statsminister Benjamin Netanyahu bruker fortsatt en tøff ordbruk mot Iran, og sammenligner Mahmoud Ahmadinejad med Adolf Hitler. Forsvarsminister Ehud Barak, som tidligere har støttet opp om Netanyahus verbale trusler mot Iran, har den senere tid kommet med noen mildere signaler. Iran kommer ikke til å sende en atombombe mot Israel, sa Barak i et intervju med Ha’aretz nylig. Tidligere Mossad-sjef Meir Dagan har sagt at et israelsk angrep mot Iran ville være «idiotisk».
For det femte kan den innenrikspolitiske utviklingen i Iran se ut til å gå i positiv retning. Økonomiske sanksjoner får næringslivet til å bevege seg nærmere opposisjonen. Det er åpen strid mellom ayatollah Ali Khamenei og president Ahmadinejad.
Utviklingen i Syria er også interessant i denne sammenheng. Dersom Assad-regimet faller, kan Teheran miste en alliert som de har investert mye i. Den indre uroen i Teheran og Damaskus gjør det mest aktuelt for Israel å avvente situasjonen.
Benn tror Netanyahu kommer til å gjenta sine hint om et mulig israelsk angrep mot Iran når han taler til den amerikanske Kongressen i neste uke. Den israelske statsministeren håper dette vil skremme Obama fra å tvinge gjennom en løsning på konflikten med palestinerne som ikke er akseptabel for den israelske regjeringen.
– Men truslene er tomme. Den interne striden i Israel, bekymringene for en ødeleggende utmattelseskrig og usikkerhet på hvordan Egypt vil reagere, fungerer som bremser på flyenes hjul. Netanyahu ventet to år, bare for å oppdage at nå er det mye vanskeligere for ham å slå til, avslutter Benn.
