USAs president Barack Obama og Israels statsminister Benjamin Netanyahu er uenige om hvilke temaer som først bør diskuteres i fredsforhandlinger med palestinerne.
Obama ønsker å diskutere grenser og Israels sikkerhet før partene går videre til å drøfte Jerusalems status, de palestinske flyktningene, anerkjennelse av Israel som jødisk stat og demoniseringen av Israel i palestinske skolebøker og medier.
Netanyahu, derimot, ønsker det stikk motsatte. Han mener disse fire siste punktene legger grunnlaget for hvordan man skal løse resten.
Lar dem leve i håpet
Den amerikanske historikeren Alex Joffe er enig med den israelske statsministeren. Han forklarer i en kommentarartikkel i Yedioth Aharonoth at Obama lar palestinske flyktninger leve i håpet om å kunne vende tilbake til sine hjem i Israel, når dette forhandlingstemaet hele tiden drøyes.
Ifølge Joffe bør Obama ta oppfordringen Netanyahu gav han under samtalene i Det hvite hus fredag:
– Jeg tror det er på tide å fortelle palestinerne ærlig og redelig at dette [palestinske flyktningers tilbakevendelse] ikke kommer til å skje, sa Netanyahu med adresse til den amerikanske presidenten.
Kommentaren må ha skapt stor frykt hos det palestinske lederskapet, selv om få politiske analytikere har fattet interesse av utsagnet i etterkant. Men én eller annen dag vil Obama bli konfrontert av journalister om saken Netanyahu ufordret ham på: «Hva med de palestinske flyktningene?»
– Hva vil han da svarer dem, undrer historikeren.
Drømmer om jødetomt «Palestina»
«Retten» for palestinske flyktninger til å vende tilbake til Israel står svært sentralt hos palestinere flest. Fatah- og Hamas-ledere kommer til stadighet med løfter om at palestinere én dag kan returnere til eiendommene de en gang forlot i det som nå er Israel.
På grunn av dette er palestinerne til enhver tid fanget i en virkelighet som gjør det fullstendig urealistisk å oppnå fred, påpeker Joffe.
Selv om det palestinske lederskapet kanskje ikke tror at dette punktet er mulig å få gjennomslag for, gjennomsyrer det alle andre samfunnsområder. På et populistisk nivå eksisterer det som en drøm om å komme hjem «igjen» til et «Palestina» uten jøder, i fred og harmoni.
Ønsker ikke debatt
Men at «retten til å vende tilbake» er en politisk fantasi anerkjennes av hele Israel og ikke få palestinere, mener han. Likevel ønsker ingen vestlige land å ta tak i denne saken umiddelbart, men vil la den vente til slutten av forhandlingene.
Tanken er at dersom man lykkes med å forhandle fram grenser og sikkerhet for Israel – samt at den palestinske økonomien vokser – vil samfunnet på Vestbredden og Gaza sakte men sikkert anerkjenne Israel.
Er kjernen i problemet
Sannheten er imidlertid ganske annerledes, skriver Joffe. Strategien blåser ild i det palestinske bålet som ønsker å se Israel utslettet, bit for bit.
Ved sin taktikk utsetter Vesten å behandle kjernen i problemet: Palestinernes manglende vilje til å anerkjenne jødisk suverenitet i Israel.
I stedet burde oppgaven med å endre den palestinske kulturen, slik at den kan akseptere sine naboers rett til å leve i «en jødisk stat», være først på agendaen. Man kaster bort tid på å kreve stadige innrømmelser fra Israel. Ikke minst kaster man bort tid ved at Israel ikke får reise sine egne krav mot palestinerne: En full stans i demoniseringen av staten Israel og stans i glorifiseringen av palestinske terrorister.
Men slik de vestlige landene tenker nå belønner de palestinsk motvillighet og gir grobunn til fantasiene om «retten til å vende tilbake», skriver Joffe.
Nå har Netanyahu ved sine ord kastet ballen over til amerikanerne og gjort det til deres ansvar å motsi retten til å vende tilbake. Joffe tror neppe Obama-administrasjonen slipper unna å måtte gi sitt svar på dette spørsmålet i tiden som kommer.
