Irak er Irans tredje største handelspartner, etter Kina og De forente arabiske emirater. Handelen er på rundt 45 milliarder kroner, og voksende.
I juli ble det undertegnet en avtale som sikrer Iran en 2500 kilometer lang gassrørledning som krysser Irak mellom Iran og Syria, skriver Zvi Bar’el i Ha’aretz.
Sunni-ledere fra de irakiske områdene som rørledningen skal krysse, sier til utenlandske journalister at den kommer til å bli sabotert.
Sentralmyndighetene frykter at slike terrorangrep vil få Iran til å kreve utplassering av egne sikkerhetsstyrker langs traséen, og slik gjøre en iransk militær tilstedeværelse et faktum.
– Irak er et suverent land, og vil ikke legge seg inn under noen annen stat, sier al-Hashemi. Samtidig innrømmer han at Iran har en enorm påvirkningskraft i irakisk politikk.
Teheran har for eksempel forhindret Bagdad å fordømme Assad-regimets voldelige angrep mot demonstranter. Da Saudi-Arabia blandet seg militært i Bahrain, var shia-muslimer i Irak raskt ute med protestdemonstrasjoner, oppmuntret av Iran.
Irak har også utfordringer på grensen til Syria. I frykt for hva som kan komme dersom Assad-regimet faller, har irakerne gravd en tre meter dyp og
45 kilometer lang grøft langs grensen. Hele grenselinjen er 1100 kilometer lang, og kontrolleres av omkring 7500 soldater.
Irans største rival i Irak er Tyrkia. Tyrkerne har handel med Irak på nærmere 60 milliarder kroner i året.
