Mandag ble tyrkernes folkemord på armenerne drøftet i undervisningskomitéen i den israelske nasjonalforsamlingen Knesset. De fleste representantene gikk inn for at Israel skal opprette en minnedag for folkemordet.
Tyrkia benekter at folkemordet på armenerne fant sted, og saken kan derfor få følge for forholdet til Ankara, advarer det israelske utenriksdepartementet.
– Denne saken kan forverre vårt forhold til Tyrkia, advarte en representant for utenriksdepartementet i møtet.
– En slik avgjørelse kan ha veldig alvorlige strategiske konsekvenser, la han til.
Det ottomanske imperiet gjennomførte massakrer og tvang armenere på dødsmarsjer under og like etter første verdenskrig. Totalt skal mellom 1 og 1,5 millioner armenere ha blitt drept.
Krav fra høyre og venstre
I Knesset kommer støtte for å anerkjenne armenernes lidelser både fra høyre og venstre. Knesset-medlem Zahava Gal-On fra det venstreorienterte partiet Meretz har lagt fram forslaget.
– I mange år har Israels regjering avvist å anerkjenne folkemordet av kyniske, strategiske og økonomiske årsaker, på grunn av sine forbindelser med Tyrkia, sier Gal-On. Hun avviser advarslene fra utenriksdepartementet som kom fram i møtet.
Det gjør også Knesset-medlem Arieyh Eldad, som er helt i andre enden av det politiske spektrum, fra partiet National Union.
– Tidligere ble vi alltid fortalt at vi ikke kunne ta opp denne saken på grunn av vårt gode forhold til Tyrkia. Nå blir vi fortalt at vi ikke kan diskutere spørsmålet på grunn av vårt dårlige forhold til Tyrkia. Vi kan ikke slette et kapittel i historien. Vi kan ikke ignorere dette temaet på grunn av våre interesser, sier Eldad.
Knesset-ordfører Reuven Rivlin (Likud) mener Israel bør anerkjenne andre nasjoners folkemord, på samme måte som landet krever at Holocaust ikke skal benektes.
Kraftig reaksjon mot Frankrike
I komitémøtet var Kadima-representanten Otniel Schneller den eneste som uttrykte direkte motstand mot å gi en offisiell anerkjennelse av folkemordet på armenerne.
– Vi kan ikke skille denne diskusjonen fra det faktum at vi må gjenopprette vårt forhold til Tyrkia – det er en eksistensiell nødvendighet, sier Schneller.
På grunn av sin sensitivitet har dette spørsmålet tidligere blitt drøftet i lukkede møter i Knessets utenriks- og forsvarskomité. Gal-On har nå tatt spørsmålet opp i undervisningskomitéen. Hun mener det er riktig, siden folkemordet ikke blir nevnt i skoleelevenes pensumlitteratur.
I forrige uke vedtok underhuset i det franske parlamentet en lov som forbyr benektelse av folkemordet på armenerne. Strafferammen for benektelse er ett års fengsel og opptil 45.000 euro i bot. Lovvedtaket har skapt diplomatisk krise mellom Paris og Ankara. Tyrkerne har kalt hjem sin ambassadør, avblåst diplomatisk, økonomisk og militært samarbeid og nektet franske militærfly landingsrett og franske skip havneplass.