Dersom det tok 20 år for Iran å komme dit de er i dag med sitt atomprogram, hvem kan da si at de vil ta seg inn igjen etter et militært angrep i løpet av et år eller to? spør Regev i sin artikkel. Han svarer på mange av innvendingene som reises mot et israelsk forhåndsangrep mot Irans atomvåpenprogram.
Krauthammers kritikk av Obama
Regev tar først utgangspunkt i artikkelen som den amerikanske seniorjournalisten Charles Krauthammer skrev i forrige uke, etter at Obama-administrasjonen gikk med på nye samtaler med Iran. Krauthammer påpekte at samtalene, som han finner meningsløse, gjør det vanskeligere for Israel å gjøre noe med Irans atomvåpenprogram mens muligheten fortsatt er der. Dersom det kommer et israelsk angrep nå, vil landet bli fordømt fra alle kanter fordi de har hindret en diplomatisk løsning.
Washington Post-journalisten er svært kritisk til sin egen administrasjon. President Obama har insistert på strenge tidsfrister når det gjelder andre utenrikspolitiske spørsmål, men med Iran går han med på samtaler uten klar tidshorisont. «Mens atomklokken tikker,» påpeker Krauthammer.
– Obama snakker om å forhindre. Men hva har han hindret? Å holde en koalisjon av seks samtalepartnere sammen [6-landsgruppen som er i dialog med Iran] er ikke å forhindre. Å holde samtaler er ikke å forhindre. Å innføre sanksjoner er ikke å forhindre. Å forhindre er å stanse og reversere programmet, skriver Krauthammer.
Mens klokken tikker tredobler Iran sin anrikning av uran, flytter anrikningsanlegg dypt under fjellet i Qom og hindrer IAEA-inspeksjon av anlegg hvor atomstridshoder kan bli satt sammen.
Avslørende og sjokkerende
Hva er Obamas virkelige mål? Krauthammer mener en anonym kilde i administrasjonen ga svar på dette da han sa til Washington Post: «Vi prøver å gjøre det så vanskelig som mulig for Israel å ta en avgjørelse om å angripe.»
– Det er avslørende og sjokkerende. Verdens største eksportør av terror (ifølge utenriksdepartementet), landet som systematisk har drept amerikanere i Iran og Afghanistan, den selverklærte fienden som innstiftet «Død over Amerika-dagen» nærmer seg atomkapasitet – og fokuset til den amerikanske politikken er å forhindre en demokratisk alliert som er truet med utryddelse fra å gjennomføre et forhåndsangrep mot den trusselen? skriver Krauthammer med vantro.
Han mener Obama er mest opptatt av å komme forbi 6. november uten noe bråk som kan hindre at han blir gjenvalgt.
Forbannede korsfarere
Tilbake til den israelske sjefsredaktørens artikkel. Amos Regev er ikke i tvil om at islamistene i Iran, dersom de får atombombe, vil bruke den mot Israel. «Det er det de sier,» påpeker Regev. Han minner om at islamistene er ute etter hevn, hevn for forhold helt tilbake til korsfarertiden. «Vi blir også sett på som forbannede korsfarere,» skriver han.
Regev mener israelske ledere må vise vågemot, slik de for eksempel gjorde i 1948, i 1967 og i 1981. Han siterer professor Yehezkel Dror, som skrev denne uken: «Dersom antallet drepte i en framtidig krig vil bli mye større enn antallet drepte i en krig i dag, er det tvingende nødvendig å handle i dag.»
– Dersom Irans atomprogram blir utsatt for et tøft angrep eller blir fullstendig ødelagt, er Irans mulighet til å slå tilbake begrenset. Ifølge rapporter har Iran bare noen få hundre bakke-til-bakke ballistiske raketter som kan nå Israel. Noen av disse rakettene vil bli ødelagt i et luftangrep. Andre vil bli stanset av rakettforsvarssystemet Arrow, som ikke er noe mindre effektivt enn Iron Dome. Bare noen få iranske raketter vil nå sitt mål, slik som med Saddam Husseins Scud-raketter som ble avfyrt mot Israel under den første Gulf-krigen. Israel ble rammet av 40 raketter i den krigen, men skaden var innenfor tålegrensen, skriver Regev.
Men hva med rakettene til Hizbollah og Hamas?
– Det er ikke sikkert de vil blande seg inn. De vet at de har noe å miste ved å gjøre det – sitt styre og sine liv. Og uansett, dersom de har til hensikt å gjengjelde for et israelsk angrep mot Iran, kan det godt være de gjør det [gjengjelder mot Israel] også om USA bestemmer seg for å angripe Iran, skriver Regev.
Beste sønner og døtre
Så kommer han til sitt hovedpoeng, som han retter som en formaning, først og fremst til sine israelske lesere: «Vi må aldri undervurdere kapasiteten til Israels forsvarestablishment, forsvarsstyrkene og luftforsvaret.» Reservasjonen følger i neste setning: «Vi skal ikke være arrogante heller.» Israel betalte en høy pris for sin arroganse i Yom Kippur-krigen og i andre militære operasjoner.
– Men vi kan ikke være feiginger heller. Passivitet kan også være dyrt, skriver Regev. Han tror ikke mangelen på fly er noe problem. Rakettforsvarssystemene kan ødelegge de fleste raketter som blir avfyrt mot landet. Luftstyrkene kan ødelegge fiendens mål med presisjonsangrep. Den siste ukens runde med kamper mot Islamsk Jihad og PRC på Gaza-stripen har nok en gang bevist det.
– Iran er en annen sak, med mer enorme proporsjoner. Dersom det blir et angrep mot Iran, er det ikke en amatør «lenestolsstrateg» som leder operasjonen. Bare våre beste folk vil være involvert i angrepet. Bare kremen. Våre beste sønner og døtre. Nesten 70 år etter Holocaust, er de staten Israels frontkjempere. Med eller uten amerikanerne vil det bli vanskelig, det vil være tøft, men det vil være mulig, konkluderer Regev.
Svar fra Ha’aretz
Også sjefsredaktør-kollega Aluf Benn i Ha’aretz skriver om Iran i dag, en artikkel som kommer som en direkte respons på Regevs artikkel. Siden statsminister Benjamin Netanyahu kom hjem fra Washington, har han vært opptatt av én ting, hevder Benn, «å forberede folkemeningen på en krig mot Iran». Han ser på Regevs artikkel som en del av dette arbeidet.
Gratisavisen Israel Hayom er eid av Sheldon Adelson, en amerikansk forretningsmann som er en politisk støttespiller for Netanyahu og høyresiden i israelsk politikk.
Israel Hayom ble grunnlagt i 2007. Allerede sommeren 2010 gikk avisen forbi Yedioth Aharonoth i størst leserdekning.
