Folkemord er ikke noe som kommer uventet, som lyn fra klar himmel. Folkemord bygger seg opp gradvis, og denne prosessen har flere universelle kjennetegn, mener Gregory Stanton, en av verdens fremste eksperter på folkemord. Den israelske nettavisen Times of Israel forteller om Stanton og hans forskning etter et besøk på Det hebraiske universitetet i Jerusalem.
Åtte stadier
Stanton har kategorisert åtte stadier i folkemord – klassifisering, symbolisering, umenneskeliggjøring, organisering, polarisering, forberedelser, utryddelse og fornektelse.
Han mener ayatollah-regimet i Iran allerede har beveget seg inn på minst seks av disse områdene i forhold til Israel. «Zionistene» er klassifisert og symbolisert gjennom utestengende ideologi og hatretorikk og umenneskeliggjort som «kreftsvulster». Iran har organisert fanatiske militser, inkludert Den islamske Revolusjonsgarden, polarisert samfunnet med undertrykkelse og arrestasjoner av moderate stemmer og forberedt massedrap ved å fornekte tidligere folkemord og utvikle masseødeleggelsesvåpen. Gjennom global terror har Iran til og med begynt på det syvende av de åtte stadier, utryddelse.
– Å gjenkjenne signalene, sette søkelys på dem og straffeforfølge dem som oppmuntrer til massedrap er en av måtene å unngå folkemord. Dersom man ignorerer kjennetegnene, eller bortforklarer dem med at bare er retorikk for å fremme andre mål, styrker man gjerningsmennene, påpeker Stanton.
7. september 2012 brøt Canada diplomatiske forbindelser med Iran. Utenriksminister John Baird betegnet Iran «som den største trusselen mot global fred og sikkerhet». Stanton roser regjeringen i Canada for avgjørelsen.
Folkemord
I løpet av de siste hundre årene har det vært 55 folkemord i verden, med totalt 70 millioner drepte, ifølge Stantons oversikt. Folkemordet på armenerne, jødene og tutsiene i Rwanda var sjeldne eksempler på at en gruppe forsøkte å utrydde en annen gruppe i sin helhet. Som oftest har folkemord tatt form av delvise utryddelser av et folk – enten det er folk med utdanning som i Kambodsja, eller noen som bor i et særskilt geografisk område. For eksempel drepte pakistanske styrker mellom 300.000 og tre millioner bengalere i 1971. De prøvde ikke å utrydde alle hinduer i det som da var kjent som Øst-Pakistan, men det må likevel regnes som et folkemord, argumenterer Stanton.
Personlig krise ble livskall
Stanton vokste opp i Illinois i USA, som sønn av en presbyteriansk pastor. Han har doktorgrad i kulturell antropologi fra University of Chicago og utdanning fra Yale Law School. Han rakk også å være et år som hjelpearbeider i Kambodsja, hvor Pol Pot-regimet gjennomførte folkemord på 1970-tallet. Siden adopterte Stanton og hans kone en jente fra Kambodsja.
Vel hjemme i USA, kunne Stanton ha vært en lykkelig mann, men han kom stadig dypere inn i depresjon. På konens oppfordring gikk han til en psykiater, som fikk han til å fortelle om massegravene han hadde sett og de grusomme historiene han hadde hørt i Kambodsja.
– Dersom du ikke hadde vært depressiv, hadde det vært noe galt med deg, sa legen til ham.
– Hvorfor har du et innstengt sinne? utfordret legen.
Stanton forstod at han var sint fordi Røde Khmer-lederne hadde organisert og gjennomført nedslaktning av 1,7 millioner mennesker og fortsatt satt ved makten.
Fra det øyeblikket ble det en livsoppgave å forhindre nye folkemord. Han grunnlag Kambodsjas Folkemordsprosjekt, og har brukt de siste tiårene i forsøk på å reise tiltale mot de ansvarlige. Han har deltatt i rettsoppgjøret i Rwanda og blitt prisbelønnet fra America Foreign Service Association.
Les mer på nettsiden til Genocide Watch.