Før en ny lov blir vedtatt i Israel, må den behandles tre ganger i Knesset (Israels «Storting»). Ofte blir det da endringer underveis, og noen ganger «dør» lovforslaget i prosessen. Men ofte blir lovene vedtatt tre ganger med små eller ingen endringer.
Torsdag 23. juli ble et nytt lovforslag vedtatt i den første av de tre gangene i Knesset. I hovedsakene har loven et stort flertall bak seg i Israel, både i befolkningen og i Knesset.
Loven krever at nesten alle ultra-ortodokse (haredi) menn skal gjøre militærtjeneste. Hittil har de fleste sluppet, enda det er titusener av dem. De skal være i militæret (eller i siviltjeneste) i 24 måneder, mens andre menn har 36 måneders tjeneste. Mens de fleste israelske menn blir innkalt som 18-åringer, skal haredim som studerer ved en yeshiva (bibelskole) kunne utsette tjenesten til de er 21 år.
Denne loven skal først tre fullt ut i kraft i 2020. Fram til da skal det være en overgangsperiode med en gradvis oppbygging av ultra-ortodoks militærtjeneste.
Denne saken var den kanskje viktigste i valgkampen i vinter. Den ble aktualisert av at Israels Høyesterett i 2012 sa at den daværende situasjonen ikke er holdbar, og påla Knesset å lage lover som behandler haredim mer på like fot med andre.
Ifølge lovforslaget skal 1800 av de mest faglig dyktige yeshiva-studentene hvert år slippe tjeneste. Alle de andre må altså gjøre tjeneste etter lignende regler som befolkningen for øvrig, selv om det som nevnt blir tatt noe hensyn til deres situasjon.
Minister for vitenskap og teknologi, Yaakov Peri, har vært formann i komiteen som skrev lovforslaget. Han sa at dette også vil føre til flere haredim begynner å ta vanlig, lønnet arbeid. For hittil har ca. 60 % av alle haredim studert teologi i årtier. Dermed har de sluppet militærtjeneste, men de har heller ikke kunnet arbeide, siden de altså studerte. Siden den ultra-ortodokse befolkningen er blitt så stor, og vokser raskt, er dette helt uholdbart for Israels økonomi.
Melodramatiske protester
De ultra-ortodokse (haredim) har ingen argumenter som gjør noe særlig inntrykk på det sekulære og nasjonal-religiøse (moderne ortodokse) flertallet i Israel. De har derfor forsøkt seg med følelsesladede protester. Men disse protestene nytter neppe heller så mye.
Medlem av Knesset for United Torah Judaism, Meir Porush, lenket seg selv til mikrofonen på talerstolen i Knesset. Et par andre rev i stykker skjortene sine, et gammelt tegn på sorg blant jøder. (1Mos 37:29, Josva 7:6, 2Sam 1:11 og mange andre steder i Bibelen.) Noen stormet ut av Knesset.
Yakov Litzman, ultra-ortodokst medlem av Knesset, har sagt at loven er «bortkastet tid. Ingen haredi vil bli innkalt.» Han sa også at angrepene fra andre haredim på de få haredim som har valgt å gjøre militærtjeneste, er en reaksjon på den propagandaen mot haredim som særlig Yesh Atid-partiet driver.
Når Litzman sier at ingen haredim vil bli innkalt, kan det være et slags håp man klynger seg til. Men det kan også være at dagens regjering bryter sammen, og at statsminister Benjamin Netanyahu blir nødt til å ta med ultra-ortodokse i regjeringen. Da håper de å kunne dempe kravene i loven vesentlig.
Men de fleste israelerne tror nok at en lov som i hovedsak er slik som denne, vil tre i kraft.
Hovedkilde: En artikkel på Israel Hayom av Gideon Allon og Yehuda Shlezinger.
