Det er anslått at Egypt i dag har 60.000 politiske fanger som soner under håpløse forhold. Bruk av tortur er systematisk, omfattende og rammer også hundrevis av barn, skriver Per A. Christiansen i en kronikk i Aftenposten.
«Flere tusen egyptere skal i løpet av de siste årene være forsvunnet. Ikke alle har dukket opp igjen senere. Familiene til opposisjonelle eksilegyptere er blitt utsatt for kollektiv avstraffelse. Koronapandemien blir brukt som påskudd for å bringe kritikere til taushet, blant dem helsearbeidere, journalister og bloggere», skriver den tidligere Midtøsten-korrespondenten.
Egypt har vært preget av uro siden den arabiske våren i 2011. General Abdel Fattah el-Sisi og militæret kuppet makten i 2013 har siden styrt landet med jernhånd. Land som ofte taler om menneskerettigheter, og som aldri nøler med å kritisere Israel, nøler med å gripe inn overfor regimet til Sisi.
«Så sent som i desember ble Sisi tildelt Frankrikes høyeste utmerkelse, Æreslegionen, tross krav om at det skulle stilles betingelser for fortsatt forsvars- og handelspolitisk samarbeid med Egypt», skriver journalisten.
Også Tyskland har valgt «lukrative våpenhandler fremfor rettferdighet», skriver kommentatoren Joe Stork i Human Rights Watch om situasjonen.
«Det egyptiske mørket, som det fortelles om i Andre mosebok, tok slutt etter tre dager. Det mørket som egypterne nå lever under, har vart i årevis, og kan komme til å pågå i flere år til», skriver Christiansen avslutningsvis.
Mens politiske motstandere blir fengslet, torturert og drept i Egypt, er situasjonen en helt annen i nabolandet Israel. Nylig ble Israel regnet blant de 27 beste demokratiene i verden, foran land som Italia, Tsjekkia og Belgia.
