Ifølge Jerusalem Post har Abbas bedt president Donald Trump om å presse på for at PA inkluderes i forhandlingene som pågår mellom Israel og Hamas i Doha, Qatar.
Abbas hevder at en varig løsning ikke kan oppnås uten PA, og at de – med støtte fra Saudi-Arabia – bør spille en rolle i etterkrigsforvaltningen av Gaza. For Israel blir dette forslaget møtt med stor skepsis, både på grunn av PAs manglende legitimitet og organisasjonens lange historie med korrupsjon, antisemittisk retorikk og økonomisk belønning av terror.
PA – uten legitimitet i Gaza
PA har ikke hatt fotfeste i Gaza siden Hamas tok makten med vold i 2007. Siden den gang har de palestinske selvstyremyndighetene mistet både kontroll og folkelig støtte i enklaven. I tillegg har PA blitt sterkt kritisert for sin praksis med å betale lønn til terrorister og deres familier – en ordning som aktivt belønner angrep mot israelske sivile.
Israelske eksperter tolker Abbas’ utspill som et forsøk på å gjøre PA relevant igjen i det politiske landskapet. Men mange mener organisasjonen ikke har vist vilje eller evne til å håndtere sikkerhet eller bygge opp tillit – verken overfor Israel eller den palestinske befolkningen.
Hamas fortsetter terroren
Samtidig fortsetter kampene i Gaza. Israelske forsvarsstyrker (IDF) har gjennomført målrettede operasjoner i Rafah og Gaza by de siste dagene. Ifølge IDF ble minst 20 Hamas-terrorister eliminert i nattlige angrep, blant dem flere medlemmer av Nukhba-styrken, en av Hamas’ mest erfarne kampgrupper.
Målene for angrepene inkluderte en underjordisk kommandobunker og et våpenlager som var i bruk til rakettangrep mot israelske sivile. Som vanlig hevder Hamas at mange sivile er drept, men disse påstandene må vurderes kritisk – terrorgruppen er kjent for å bruke sivile som menneskelige skjold og for å operere i nærheten av skoler, sykehus og FN-anlegg.
Forhandlinger i Doha – ingen snarlig løsning
I Doha diskuteres nå en mulig våpenhvile på 60 dager. En høytstående israelsk embetsmann sier til Reuters at en avtale kan være innen rekkevidde «i løpet av én til to uker», men at det fortsatt gjenstår betydelige uenigheter.
Israel ønsker å beholde en militær tilstedeværelse i strategiske områder som Morag-korridoren i det sørlige Gaza, for å hindre at Hamas gjenoppruster. Hamas på sin side krever full israelsk tilbaketrekning før de går med på å frigjøre gisler.
Gisselsituasjonen fortsatt uavklart
Omtrent 50 personer antas fortsatt å være i fangenskap hos Hamas. Israelsk etterretning frykter at mange av dem ikke lenger er i live. Situasjonen for de gjenværende gislene preger forhandlingene tungt. Israel har tidligere frigitt flere hundre palestinske fanger i bytte mot et titall israelske gisler, men erfaringen viser at slike utvekslinger ofte fører til ny opptrapping av vold.
President Trump har uttrykt håp om at en avtale kan oppnås, men har samtidig gjort det klart at Israels sikkerhet må ligge til grunn for enhver løsning.
Historisk ansvar
Israels ledelse understreker at enhver etterkrigsløsning må bygge på realiteter. PA fikk etter Oslo-avtalene ansvar og økonomisk støtte fra verdenssamfunnet, men brukte sin posisjon til å fremme hat, korrupsjon og belønning av vold. Å gi Abbas og PA kontroll over Gaza uten grunnleggende reformer – og uten tydelige garantier om sikkerhet og anerkjennelse av Israel – blir i Israel sett på som å gjenta tidligere feil.
En stabil fremtid for Gaza kan ikke bygges på kompromisser med aktører som ikke anerkjenner Israels eksistens eller rett til å forsvare seg. Derfor mener mange i Israel at PA verken er en troverdig løsning eller en reell fredspartner.
