Det israelske regjeringssamarbeidet ble mandag rystet da det ultraortodokse partiet United Torah Judaism (UTJ) kunngjorde at de trekker seg fra statsminister Benjamin Netanyahus koalisjon. Bakgrunnen er misnøye med regjeringens nye forslag om å redusere fritakene fra militærtjeneste for ultraortodokse yeshiva-studenter, en sak som lenge har vært betent i israelsk politikk.
Misnøye med nytt vernepliktsforslag
Partiet Degel HaTorah, som utgjør en av de to hovedfraksjonene i UTJ, bekreftet avgjørelsen i en offisiell uttalelse. Der heter det at regjeringen gjentatte ganger har brutt sine løfter om å sikre den juridiske statusen til yeshiva-studentene, og at partiet derfor ikke lenger kan sitte i koalisjonen. «I samsvar med instruksjonene fra vår åndelige leder, Rabbi Dov Lando, vil representantene fra Degel HaTorah forlate regjeringen og koalisjonen umiddelbart,» sier uttalelsen, ifølge Times of Israel.
Israels forsvarsplikt gjelder som hovedregel alle jødiske statsborgere, menn som kvinner, men i praksis har titusener av ultraortodokse menn vært fritatt i flere tiår for å kunne vie livet til religiøse studier. Dette fritaket har vært en vedvarende kilde til strid i det israelske samfunnet. Mange israelere mener det skaper en urettferdig byrdefordeling der noen risikerer livet i militæret, mens andre unntas helt fra tjeneste.
Økt press på forsvaret i krigstid
Kritikere av det eksisterende systemet, blant dem også mange som har et nasjonalt orientert ståsted, peker på at Israels sikkerhetssituasjon krever at alle samfunnsgrupper bidrar. Landet står for tiden midt i en krevende militæroperasjon i Gaza, og Forsvaret har varslet et økt behov for nye rekrutter. Regjeringen har derfor forsøkt å finne løsninger som kan øke antallet som gjør militærtjeneste, samtidig som man forsøker å ta hensyn til den ultraortodokse befolkningens religiøse overbevisning.
Det nye lovforslaget fra Netanyahu-regjeringen har som mål å definere tydeligere hvem som kan få fritak, og i hvilke tilfeller. Selv om forslaget fortsatt innebærer visse unntak for yeshiva-studenter, mener UTJ at det ikke gir tilstrekkelig vern for deres tradisjonelle livsform. Meir Porush, en av lederne for UTJs Agudat Yisrael-fraksjon, uttalte mandag at forslaget «ikke tilfredsstiller kravene fra våre åndelige ledere».
Skjør koalisjon med knapt flertall
Regjeringen står nå med bare 61 av 120 seter i Knesset, akkurat nok til å opprettholde et flertall, men situasjonen er skjør. Dersom også andre ultra-ortodokse partier følger UTJs eksempel, kan regjeringen kollapse. Partiet Shas, som også representerer en stor del av den ultra-ortodokse befolkningen, har ennå ikke tatt stilling til om de vil gjøre det samme.
Samfunnsbidrag og økonomiske utfordringer
Bak denne konflikten ligger en dypere samfunnsutfordring som Israel lenge har forsøkt å balansere. På den ene siden er det avgjørende for landets fremtid å opprettholde en sterk forsvarsevne basert på folkelig mobilisering. På den andre siden ønsker mange å respektere og bevare den religiøse livsstilen som har vært en viktig del av det jødiske folkets identitet i århundrer. Dette spennet mellom sikkerhet og tradisjon er ikke lett å løse.
I tillegg til militærtjenesten reises det ofte spørsmål om samfunnsbidraget fra den ultra-ortodokse delen av befolkningen på andre områder. Mange av de som vier seg til heltid religiøse studier, deltar heller ikke i det ordinære arbeidslivet. Dette skaper utfordringer for den israelske økonomien, da velferdsordninger og offentlige tjenester i stor grad finansieres av skattebetalere som både arbeider og gjør militærtjeneste. Det er et dilemma som har blitt stadig tydeligere ettersom den ultraortodokse befolkningen vokser.
Hva skjer videre?
Statsminister Netanyahu har foreløpig ikke gitt noen offentlig kommentar til UTJs beslutning, men kilder i regjeringsapparatet sier at det pågår samtaler for å forsøke å finne en vei videre. Ifølge israelske medier har koalisjonen nå 48 timer på seg til å overtale UTJ til å komme tilbake før tilbaketrekkingen får formell virkning.
Israel står dermed overfor en ny politisk prøvelse, der både sikkerhet, samfunnsansvar og religiøs frihet må veies opp mot hverandre. Hvordan denne balansen skal se ut i praksis, vil være avgjørende for både regjeringens fremtid og for landets indre sammenhengskraft.
Oppdatering: Shas vurderer å følge UTJ ut av regjeringen
15. juli 2025, kl. 14:10 – Ifølge nye rapporter i Times of Israel vurderer nå også det ultraortodokse Shas-partiet å trekke seg fra Netanyahus regjeringskoalisjon. Kilder i partiet sier at Shas’ rådgivende Torah-råd vil møtes de nærmeste dagene for å fatte en avgjørelse.
En rådgiver for United Torah Judaism sier til Times of Israel at Shas etter planen vil ta en beslutning «i morgen eller overmorgen, før sabbaten». Dersom Shas følger UTJs eksempel, vil Netanyahus koalisjon miste sitt knappe flertall og regjeringens fremtid bli ytterligere usikker.
Kilder:
Reuters: Israeli ultra-Orthodox party leaves government over conscription bill
Times of Israel: United Torah Judaism quits government to protest new proposal on army enlistment exemptions
AP News: Netanyahu’s coalition rattled as ultra-Orthodox party quits over military draft law
Financial Times: Benjamin Netanyahu’s government teeters as ultra-Orthodox party quits coalition
Kilde: Times of Israel – Shas reportedly set to follow UTJ out of the government later this week