Over 80 år etter at en av Tysklands mest prominente synagoger ble ødelagt under Krystallnatten har det jødiske samfunnet i Hamburg fått eierskap over eiendommen igjen. Nå starter de arbeidet med å gjenoppbygge synagogen, skriver avisen Jerusalem Post.
Bornplatz-synagogen, en nyromansk bygning innviet i 1906, hadde 1200-seter og var den største synagogen i det nordlige Tyskland.
Eiendommen hvor synagogen stod før den ble revet ble onsdag 27. september tilbakeført til lederne av Hamburgs jødiske samfunn.
Under en seremoni for å markere at eiendommen ble gitt tilbake til det jødiske samfunnet, rev representanter for Hamburg kommune i stykker en kopi av nazi-dokumentet som beordret at synagogen skulle rives.
– Vi beklager at det har tatt så lang tid å gi dere tilbake eiendommen, sa Dirk Kienscherf, en lokalpolitiker fra Tysklands sosialdemokratiske parti, til representanter for jødene i Hamburg under seremonien.
Krystallnatten er betegnelsen på natten mellom 9. november og 10. november 1938, som markerte starten på en dramatisk opptrapping av jødeforfølgelsene i Tyskland. 91 jøder ble drept, 267 synagoger ble rasert eller nedbrent og rundt 7500 jødisk-eide butikker ble rasert.
Restene av Bornplatz-synagogen ble i sin tid tvangssolgt til kommunen og revet. I dag er det en mosaikk på stedet til minne om synagogen. Denne ble lagt ned av kunsteren Margrit Kahl i 1988. Men nå skal det ikke lenger bare være en mosaikk av synagogen, den skal gjenreises.
– Bornplatz-synagogen vil reise seg igjen og bli et minnemonument og tjene som det synlige senteret for det pulserende jødiske miljøet i byen vår, sier rabbiner Shlomo Bistrizky, sjefsrabbineren i Hamburg.
Prosjektet med å gjenreise synagogen, over åtti år etter at den ble ødelagt, startet i en lokal antikvitetsbutikk sommeren 2020. Daniel Sheffer, en israelsk-født gründer som nå bor i Hamburg, var i butikken da han oppdaget en tora-krone i sølv gravert med Markus Hirsch, den første rabbiner i Bornplatz-synagogen. Dette gjorde ham overveldet av følelser.
– Men det gjorde meg også flau, skamfull og sint, fordi jeg ble ble bedt om å kjøpe tilbake det som ble stjålet fra mine forfedre. Den følelsen varte i mange dager, sier Sheffer, som endte opp med å kjøpe kronen.
Han reiste rundt og viste frem sølv-kronen i over 50 møter med offentlige tjenestemenn og andre potensielle støttespillere til kampanjen «Nei til antisemittisme. Ja til Bornplatz-synagogen».
Innsatsen hans førte til et initiativ for å gjenreise synagogen, et arbeid som Sheffer har ledet. Prosjektet sikret seg over seks millioner kroner i offentlige midler til å gjennomføre en studie for å se på mulighetene for gjenoppbygging.
Selve gjenoppbygging av synagogen vil bli finansiert av midler fra Hamburg kommune, den tyske regjeringen og private givere.
Tora-kronen som Sheffer kjøpte ligger nå i Hohe Weide-synagogen. En av torarullene som i sin tid stod i Bornplatz-synagogen havnet USA i 1940 via Italia, reddet av en synagogens medlemmer, Joseph Bamberger.
Torarullene ble brukt i synagogene som Bamberger og hans familie gikk til i Manhatten i New York og siden 2021 har de vært en del av den permanente samlingen til byens jødiske museum.
På grunn av den uvanlige måten synagogen i sin tid ble ødelagt på, hvor alle ruinene ble skjøvet ned i kjelleren, har det dukket opp noen overraskelser under starten på gravearbeidet. Blant annet har man funnet fargerike glasskår fra synagogens vinduer. Det gir en følelse av hvordan bygningen en gang så ut.
Det finnes bare bilder av synagogen slik den en gang var i sort-hvitt.
Når utgravningen ved tomten er ferdig vil det bli utlyst en arkitektkonkurranse for utformingen av den nye synagogen.
– Dette øyeblikket er et vendepunkt for vår jødiske historie i Hamburg. Det er rettferdighetens og det jødiske livets seier over barbariet til nazistene, sier initiativtaker Sheffer.
Men ikke alle har vært like begeistret for å gjenreise synagogen. Noen har argumentert med at en gjenoppbygging gjør at man fjerner bevis på holocausts grusomheter. De mener mosaikk-minnesmerket på stedet er en viktig påminnelse om det som en gang var og som ble ødelagt.
– Mosaikken kommuniserer det åpne såret av bygningens fravær, og dette minner oss om at det som en gang var et av Vest-Europas mest blomstrende jødiske samfunn nå er borte, sier Galit Noga-Banai.
