Det følgende er noen synspunkter, fritt gjengitt, fra en lederartikkel i Jerusalem Post 29. mai 2004.
Det bor 30-35 millioner kurdere i Tyrkia, Iran, Irak og Syria. Selv om det kurdiske området er oppdelt av grenser, henger det sammen geografisk. Det er et eldgammelt folk med eget språk og egne skikker. Det er mer enn folkene i flere uavhengige stater kan slå i bordet med.
Kurderne utgjør omtrent en tredel av Irak. I 13 år (siden den forrige Golfkrigen) har de i praksis vært et amerikansk protektorat. Det har gått bemerkelsesverdig fint, spesielt når vi tar hensyn til hva slags ustabilt strøk av verden det dreier seg om. Det kurdiske området kan vise fram en stor grad av politisk stabilitet og økonomisk livskraft. Det har de klart selv om de ikke har fått kontroll over sine oljerikdommer.
Moralsk rett til en stat Etter alle vanlige prinsipper burde kurderne hatt sin egen stat for lenge siden. I fredsslutningen etter første verdenskrig ble de offer for kynisme fra stormaktene og forfølgelsesvanvidd fra naboene. Stormaktene laget stater som var langt mindre levedyktige enn en kurdisk stat ville ha vært, for eksempel Libanon. Og alle de landene der kurderne bor, bestemte seg for at de skulle oppfatte kurderne som en strategisk trussel: Hvis kurderne skulle få en uavhengig stat, uansett hvor liten, ville kurderne i alle land gå sammen med denne staten om å kjempe for et Stor-Kurdistan i hele det kurdiske område.
Denne logikken holder ikke. For det er akkurat samme situasjon i flere europeiske land. Det finnes for eksempel et Ungarn, men også en ungarsk minoritet i Romania. Det finnes en tysk og en fransk minoritet i Italia osv. Noe lignende måtte kunne gå for kurderne også. [Men jo sterkere de blir diskriminert, jo svakere tilhørighet vil de rimeligvis føle til staten de bor i. Det bør være en utfordring for flertallet der.] Kurdere og palestinere Både Tyrkia, Irak, Iran og Syria er blant dem som går sterkt inn for at palestinerne skal få en egen stat. Dette til tross for at palestinerne ikke snakker noe annet språk enn nabolandene og er langt færre enn kurderne. De bør kunne innse at de argumentene de bruker for palestinerne, også passer – enda bedre – for kurderne.
Diskriminerng Måten de ulike folkegruppene i Irak har behandlet hverandre på, er også et viktig punkt. Det gjelder aller mest hvordan de arabiske sunni-muslimene har nektet å gi shia-muslimene og kurderne den plassen de fortjener. Denne diskrimineringen er også et sterkt argument for at kurderne fortjener en stat.
Stabilitet Kurderne har altså sterke moralske argumenter for en egen stat. I tillegg kommer at det kurdiske selvstyret har vært vellykket i 13 år. 13 år med relativ ro og vekst er ikke å forakte i denne delen av verden. Å gi kurderne mer frihet i Irak kan skape en øy av stabilitet som kan inspirere resten av det tidligere Irak og siden resten av Midtøsten.
Jerusalem Post mener altså at verden bør opprette et uavhengig Kurdistan i det nordlige Irak, selv om naboene ikke liker det. Det dreier seg både om rettferdighet og om stabilitet og utvikling.
Relaterte artikler: