Et av de aller mest brennende spørsmålene i vår tid er i hvilken grad Islam lar seg reformere.
Er det mulig i lengden med samfunn som er både demokratiske og muslimske? Eller er demokratiet fremmed for Islam, slik at mer eller mindre demokratiske perioder blir unntak som før eller senere vil gli tilbake til undertrykkelse?
Tyrkia
Når dette spørsmålet er framme, blir gjerne Tyrkia nevnt. Og det er riktig at det tyrkiske samfunnet har mange elementer av demokrati. Men det er også mange stygge flekker i forhold til etniske og religiøse minoriteter, noe ikke minst kurdere og armenere kan fortelle om.
Likevel: Det ligger et håp i det tyrkiske samfunnet, at det vil utvikle seg til et samfunn med ekte respekt for minoriteter.
Kilde
Barry Rubin har en fast spalte i Jerusalem Post. Han er direktør for Global Research in International Affairs Center i Herzliya i Israel. Det følgende bygger på hans artikkel fra 15. mars 2005. Den bygger igjen på en artikkel av Latif Lakhdar, «en liberal tunisier som bor i Paris». Lakhdar har skrevet i bladet MERIA (som Rubin redigerer) og en tidligere arabisk versjon. Det følgende bygger på Rubins artikkel.
Arabisk utdanning
De arabiske landene har generelt utdanningssystemer som ikke fremmer utviklingen av reformer, demokrati, frihet og moderate former for Islam, men på mange måter vaksinerer ungdommen mot slike verdier. De unge blir gjennomsyret av «religiøs fanatisme som medfører fobi for ulikheter og avvisning av dem som er annerledes».
Enhver debatt om religiøse retningslinjer er i seg selv et avvik som må straffes. Det skapes til og med forståelse for at fredelige motstandere må drepes. De radikale plukker ut de teologene og tekstavsnittene de ønsker, og hevder at deres versjon av Islam er den eneste riktige. På denne måten blir religionen et redskap samvittighetsløse herskere kan bruke til å manipulere befolkningen og ikke den positive kraften religionen skulle være i samfunnet.
Vi har tidligere tatt opp lignende problemstillinger i artikkelen Hat i egyptiske skolebøker.
Tunisia
Ifølge Rubin/Lakhdar går nå Tunisia andre veier i forhold til hvordan Islam blir presentert for barna og ungdommen. En hovedidé i måten Islam presenteres på, er å vise at religionen har utviklet seg gjennom historien, og at det finnes flere ulike måter å forstå de ulike tekstene på.
Det er mange moderate læresetninger og tradisjoner i Islam. Elever og studenter kan bli opplært til å tenke selv, ikke bare gjengi hva en eller annen mener.
Koranen inneholder for eksempel 13 vers som sier at Islams grunnlegger ønsket å påvirke folk og forkynne, ikke være politiker og diktator.
Det er mulig å tolke islamske tekster «uten noen restriksjoner på rasjonell tenkning».
Det er viktig å lære studentene til å «forstå de historiske og vitenskapelige vanskelighetene» i å gjøre religiøse tekster om til lover.
I alle emner skal studentene lære at islamske lærde har hatt ulike oppfatninger. Hver læresetning har sin egen måte å se tingene på, og de er nært knyttet til det samfunnet hvor de er formulert. Man må respektere tid og sted.
Man skal undervise i andre religioner med respekt. Dette er klart forskjellig fra det fiendebildet som blir preget inn i studentene i de fleste andre arabiske landene.
Det står i Koranen at det ikke skal være noen vold i religionen, og at ingen skal tvinges til å omvende seg til Islam.
Barry Rubin konkluderer: «Erfaringen fra Tunisia viser at moderat Islam er mulig, men bare hvis arabiske stater og samfunn lærer sine barn at det er legitimt, og gir dem det de trenger for å leve og tro slik.»
Vår egen kommentar til slutt: Dersom det stemmer at dette er tolkninger av Islam som kan få gjennomslag, har muslimene i Vesten et stort ansvar i å påvirke sine trosfrender i tolerant retning.
