Den nåværende paven, Benedict 16., har siden 1977 ledet et årlig seminar.
Det er et privat seminar med venner og tidligere studenter, så det som skjer der, er ikke offentlig. Men en deltakerne på disse seminarene, fader Joseph D. Fessio, har fortalt om noe av det som skjedde siste gang, i september 2005. Fessio er en venn av og tidligere student hos paven og en fremtredende amerikansk katolikk. Det siste seminaret handlet om Islam.
Deltakerne fikk høre tanker fra en pakistansk-født liberal teolog. Han mente at det er mulig for muslimer å nytolke Koranen og at Islam kan moderniseres: Det er mulig å rette fokus mot prinsippene bak Islam, bak skikker som jihad (hellig krig), å hogge av hendene på tyver, flerkoneri osv. Da kan prinsippene ivaretas på andre måter og skikkene endres, mente han. Når muslimene gjør dette, kan de leve i velstand og i fred med ikke-muslimer.
Paven reagerer
På disse seminarene har Ratzinger (som paven het før han ble pave) alltid latt andre snakke først, og så kommentert til slutt. Men denne gangen brøt han mønsteret. Han sa «på sin rolige og klare måte» at i jødedommen og kristendommen, er Bibelen Guds Ord. Men den er også ordene fra for eksempel Jesaja eller Markus. Det finnes en indre logikk i Bibelen som tillater og krever at den blir tilpasset stadig nye situasjoner.
Slik er det ikke i Islam. Etter islamsk tradisjon har Gud gitt sitt ord til Muhammed. Det er et evig ord, som ikke kan tilpasses eller fortolkes. Det betyr at Islam sitter fast og lar seg ikke endre på en avgjørende måte.
Daniel Pipes er uenig
Daniel Pipes siterer Asia Times, som påpeker at paven bare kunne si dette i et privat samvær. «Selv paven må hviske» når det gjelder Islam.
Men Pipes er uenig. Han mener at også Koranen kan fortolkes og blir fortolket, «ikke mindre enn jøder og kristne fortolker Bibelen». Ting har endret seg like mye i den muslimske verden i historiens løp. Koranen har, som Bibelen, en historie.
Pipes gjengir at det er vanlig å dele Koranen i to: Mens profeten Muhammed var en profet i Mekka uten spesiell makt, kom han med mange generelle prinsipper, og mange av dem kan de fleste være enige i. Men senere, da han ble hersker i Medina, tok han opp mange konkrete emner. Det han sa her, er grunnlaget for sharia, islamsk lov. Der er mye som er vanskelig for ikke-muslimer.
Pipes nevner en sudanesisk teolog, Mahmud Muhammad Taha (1909-85). Taha mente at det Muhammed sa i Medina, gjaldt bare der. Det er de generelle prinsippene fra Mekka som gjelder fremtiden i alminnelighet og vår tid i særdeleshet. Hvis denne tolkningen får gjennomslag, skriver Pipes, kan muslimer mye lettere modernisere sine samfunn.
Men selv uten en slik gjennomgripende nytolkning, tar muslimer allerede små skritt. Selv i Iran har islamske domstoler brutt med tradisjonen og lar kvinner ta ut skilsmisse, for eksempel. Og familien til en kristen som ble myrdet, har fått samme erstatning som en myrdet muslim.
Så Islam sitter ikke fast, mener Pipes. Men det trengs stor innsats for å få den til å bevege seg.
Vår kommentar
Det er neppe noen tvil om at dette er ett av de aller største spørsmålene i vår samtid: I hvilken grad kan muslimske teologer som Taha få gjennomslag innenfor Islam slik den praktiseres i land med muslimsk flertall, slik at praksis endres i overskuelig framtid og på lang sikt? Hvilke endringer kan gjøres og hvordan vil minoriteters stilling bli i det islamske riket? Og selvsagt: Hva kan ikke-muslimer gjøre for å påvirke utviklingen?
Det ligger utenfor rammen av dette nettstedet å gå dypt inn i disse emnene.
Hele intervjuet med Joseph Fessio er tilgjengelig her.
Fessio sier også at hvis det ikke skjer et mirakel, vil de kristne [forstått i aller videste forstand] i Europa i løpet av noen år bli en minoritet i sine egne land. Flertallet vil bli muslimsk, og kristne må forberede seg på diskriminering og forfølgelse, slik det er i alle muslimske land unntatt Mali.
