Akkurat som i kristendommen består jødedommen av en lang rekke retninger. De som vil følge de gamle reglene for jødedom (helligdager, mat m.m.), kalles ortodokse. Men blant de ortodokse er det igjen to hovedretninger: Moderne ortodokse og ultra-ortodokse. I Israel blir det aller meste av jødedommen praktisert innenfor disse retningene. Selv de som i hverdagen er lite religiøse, oppsøker ortodokse eller ultra-ortodokse rabbinere ved fødsel (omskjæring av gutter), ekteskap, død og ofte også på de største helligdagene.
I USA er det annerledes. Der er den største retningen reformjødedom. Reformjødedommen har et mye «friere» syn på de gamle reglene, enten de kommer fra Bibelen (Toraen) eller Talmud (tradisjonen).
Reformjødedommen har på mange måter den samme holdningen til religion som typiske protestanter har i kristenheten: Det er i siste omgang den enkeltes egen overbevisning som avgjør hva som er rett for denne personen.
Hvem er jøde?
En jøde tilhører både en religion og en nasjon, et folk. I egenskap av folk har man automatisk adgang til å flytte til Israel og bli statsborger der, uansett hvor i verden man bor.
Alle hovedretninger i jødedommen er enige om at dersom ens mor er jøde, er man jøde selv også, hvis man da ikke har forlatt jødedommen ved å konvertere til en annen religion. (De fleste jødene mener at det er umulig å være kristen – messiansk – jøde. Blir man kristen, slutter man med det å være jøde.)
Dersom man har ikke-jødisk mor, men jødisk far, er man tradisjonelt ikke godkjent som jøde. Men innenfor reformjødedommen (som altså er den største retningen i USA) er det mange som godkjenner slike personer også som jøder. Det vil si at i USA – hvor blandede ekteskap er svært vanlig – er det et stort antall mennesker som er jøder ifølge sin lokale reform-menighet, men ikke ifølge ortodokse rabbinere, som altså er nesten enerådende i Israel. Det skaper ganske sterke spenninger mellom store deler av amerikansk jødedom og Israel.
Tilbakevendingsloven
Israel ble opprettet like etter 2. verdenskrig, da nazistene gikk nidkjært inn for å drepe hver eneste av verdens jøder. For nazistene var det nok at en av besteforeldrene var jøde, så ble man behandlet som jøde. En lignende definisjon har også andre jødehatere brukt.
Dette var noe av bakgrunnen for at Israel gav alle jøder rett til å flytte til Israel, og utvidet definisjonen av «jøde» slik at Israel kan være en nødhavn for alle som blir forfulgt som jøder. Retten omfatter derfor alle som er barnebarn av en jøde, og dessuten dem som er gift med en som er «jøde» etter denne definisjonen, og deres barn. Alle disse har rett til å bo i Israel.
Det betyr at det nå er en ganske stor befolkning i Israel som har rett til å bo der etter den utvidede definisjonen av «jøde», men som ikke er godkjent som jøder av de rabbinerne. Det er alle som har en eller flere jødiske besteforeldre, men ikke jødisk mor. Det gjelder alle som er gift med folk som har rett til å komme til Israel selv om de personlig ikke har noen jødisk bakgrunn. Og det gjelder barna av disse gruppene.
Følgen av å være ikke-jøde i Israel
I det daglige er det ingen forskjell mellom godtatte jøder og ikke-jøder som er kommet til Israel etter «tilbakevendingsloven». Men i Israel er det slik som det er vanlig i Midtøsten: Familierett ligger ikke under staten, men under religiøse myndigheter. Det gjør at blandede ekteskap blir umulig. Er man jøde og vil gifte seg med som ønsker å være jøde, men ikke er godkjent, blir ekteskap derfor umulig.
I praksis ordner man det gjerne slik at man drar til utlandet (Kypros ligger ikke langt unna) og ordner vielsen der. For Israel godtar ekteskap som er lovlig inngått i andre land. Men noen religiøse jøder føler det vanskelig å gifte seg imot de religiøse reglene som gjelder i Israel.
Konvertering
Mange av ikke-jødene i Israel ønsker å konvertere til jødedommen. Men i Israel har strenge, ortodokse rabbinere hele kontrollen med konverteringen. De stiller krav til kunnskaper og livsførsel som de potensielle jødene ikke er villige til å gå inn i, de ønsker ikke å følge de religiøse reglene så strengt. Derfor har bare en liten brøkdel av dem som egentlig ønsker å konvertere, fått anledning til å gjøre det. Mange i Israel er sinte for det.
Kompromiss?
Nylig forsøkte et medlem av Knesset, David Rotem fra Israel Beiteinu, å legge fram et kompromiss. Tanken var å gi ikke-ortodokse rabbinere enn større rolle i konverteringsprosessen i Israel, altså stille lavere krav til de konverterte. Men de ortodokse og ultra-ortodokse partiene går ikke med på det. Med til bildet hører at israelsk Høyesterett langt på vei støtter reformjødene.
Dette har ført til krisestemning mellom de ortodokse og reformjødene i USA, som føler at Israel ikke tar deres jødiske tro og identitet på alvor. Også de mange i Israel som ønsker å konvertere, og folk som står dem nær, er opprørte.
Når dette blir skrevet, er krisen utsatt i seks måneder. Det er bestemt at ingen av partene skal gjøre noe med saken før til høsten.
