Som et land som hele tiden blir gransket av hele verden i hver minste ting de foretar seg, oppfatter israelske politikere det som viktig å «selge» internasjonalt de beslutningene de tar. I Israel benytter en navnet «hasbara» på statens PR-arbeid. Det er dette hasbara-arbeidet Neil Lazarus, en av Israels ledende eksperter innen Midtøsten-politikk og israelsk diplomati, mener «stinker».
Her gjengir vi noen av hans argumenter, slik de forekommer i en bloggartikkel for Times of Israel, for hver av disse seks punktene.
Hasbara = forklaring = mislykket
Ifølge Lazarus er hele problemet med Israels PR-kampanjer at det eneste de gjør er å drive «brannslukningskampanjer».
– Hunden (Israel) er så voldsomt opptatt med å jage sin egen hale, at de ikke oppdager at det har oppstått brann, hevder han.
Svaret han gir på dette er at Israel må bli mer offensive og proaktive siden de har en rettferdig sak.
Hasbara og Sabra-kulturen
«Sabra» er et navn israelere bruker på innfødte jødiske statsborgere i Israel. Han mener sabrakulturen etter hvert har utviklet en sterk skepsis til ikke-jøder, som i dag tror at hele verden er antisemittisk og at det derfor ikke er noen vits å forklare hva israelere tenker og hvorfor landet gjør som de gjør. Lazarus hevder slike israelere har vanskelig for å stille seg i rollen som ofre for terror, siden det bryter med synet på seg selv som en sterk jøde i en sterk jødisk stat.
Konsekvensen tror han er at palestinerne sitter alene igjen med offerrollen i konflikten, siden de fritt inntar denne posisjonen.
To jøder, tre meninger
En gammel jødisk vits sier at der det er to jøder, finner en minst tre meninger.
– Men i Israel, der to israelere befinner seg, finnes det minst fire meninger, to politiske partier og en regjeringskrise, skriver Lazarus med et glimt i øyet.
Svaret på dette problemet, der stadig motstridende interesser skal drive PR-arbeid, er at informasjonen synkroniseres mellom ulike PR-departementer og hæren.
Mediet er budskapet
En annen årsak til at PR-arbeidet «stinker», mener han, er at Israel ikke innser hvor viktig fjernsyn og internett har blitt i informasjonsformidlingen. Landet må presentere sitt budskap på en mer følelsesmessig måte, noe som kan bli hardt å gjennomføre for sabraer med deres selvbilde. For dagens generasjon er det følelser som taler mest til deres samvittighet, ikke fakta og kunnskap i første rekke. Lazarus kommer igjen med en morsom analogi:
– De ti bud (som jødene fikk av Gud) var korte og enkle å huske, samt skrevet ned på kun to steintavler. Tenk deg hvor lite gjennomslagskraft de ville hatt, dersom det var «De hundre bud», eller de hadde blitt overlevert i form av en 400-siders innbundet bok. Ingen ville lest dem, forklarer eksperten.
Med andre ord må Israel lære seg å gjøre sitt budskap enkelt og kort, i stedet for langt og omfattende.
God politikk skaper god hasbara
Mye av årsaken til at palestinerne lykkes bedre med sitt PR-arbeid enn Israel, er at de vil krysse en linje israelerne ikke krysser: De lyver og publiserer bilder av døde. Det siste vil ikke Israel gjøre av respekt for de drepte.
Denne holdningen mener Lazarus er fullstendig feilslått og tror israelere flest har denne forståelsen av PR. Det som virkelig teller, er at et enkelt budskap gjentas og gjentas.
Politisk korrekthet
Den rådende politiske korrektheten i verden, der ingen skal støte noen og alle rent impulsivt skal støtte «den svakeste part», er et stort problem for Israel, tror han. Mennesker i verden tror det er en «voldsspiral» i Midtøsten som Israel er ansvarlig for. De tror også at dersom Israel bare stanser byggingen i bosetningene vil alt dette opphøre.
Svaret på dette kaller Lazarus for havashuk, en blanding av de hebraiske ordene havana (forståelse) og shivuk (markedsføring). Israel må slutte med å argumentere for hver minste detalj i deres politikk og i stedet skape en forståelse for Israels sikkerhetssituasjon. Landet må markedsføre seg selv som et produkt, mener han, og mener Israel må tilbake til Aristoteles’ logos, ethos og pathos. Israels venner må tale til fornuften, til samvittigheten og dømmekraften, og til følelsene.
