Odd Myrland

Navnet El Al ble brukt første gang i september 1948, da Chaim Weizmann skulle bringes til Israel som den første presidenten. Det var ikke noe utenlandsk flyselskap som fløy til Israel. (Trafikken gikk med skip.) Flyet var et amerikansk transportfly fra 2. verdenskrig. Det var kjøpt i hemmelighet fordi USA boikottet våpensalg til Israel, som da ennå var i åpen krig med naboene.

I en selvbiografi fra slutten av 90-tallet innrømmer Mohammed Odeh (også kalt Abu Daoud) i PLO at han var med på planlegge München-massakren i 1972, da 11 israelske idrettsfolk ble myrdet.

I begynnelsen av mai skjedde et under i Jenin. En mann stod opp fra de døde, sånn omtrent 2000 år etter at en lignende hendelse fant sted i samme region. TV-kanalen EuroNews brakte fredag den 03.05 en reportasje presentert som «the living dead», fra en begravelse tilsynelatende for et av ofrene fra Jenin. Seremonien fulgte det vanlige mønster – den døde på båre dekket av et grønt klede, begravelsesfølge i tårer og sorg. Plutselig snubler en av bårebærerne, «liket» faller i bakken – og reiser seg så opp, lys levende! Full forvirring, folk løper i alle retninger. Undrenes tid synes ikke å være forbi. Vi ventet spent på norsk presses dekning av denne store begivenhet. Skuffelsen var stor da ingen av mediene hadde fått med seg en så signifikant sak.

Onsdag 24.04 hadde Helge Øgrim en reportasje i Dagbladet. Der refererer han fra intervjuer CNN har hatt med ulike palestinere som deltok i krigen mot Israel.

Krigen som folket i Israel kjemper er en krig som vi er blitt tvunget inn i. Mye står på spill, både for Israel og for resten av verden. Vi kjemper for våre hjem og familier, for retten til å leve uten frykt i vårt land, uten terrorister som søker å angripe vår fremtid, våre barn på pizza-restaurant, og vår frihet til å feire vår påske. Men det angår mer enn dette: Det handler om en krig for sivilisasjon.

Selvmordsbomben i Netanya 19. mai og andre mislykkede forsøk siden den israelske hæren trakk seg ut av palestinske byer etter avslutningen av «Operasjon Beskyttelsesmur», viser at operasjonen bare var delvis vellykket.

Israel er et lite land, på størrelse med et norsk fylke. Den sørlige delen, Negev, utgjør omtrent halvdelen av landet. Negev er en ørken. Riktignok er deler av ørkenen oppdyrket. Men dette er bare mulig ved å bruke kunstig vanning. Naturlig er området ørken og halvørken. Om vinteren er det regntid i Israel, og da faller det oftest en del regn. Da renner det også enkelte elver i området. Men i hele sommerhalvåret er det knusktørt. Da ligger elveleiene der helt uttørret. Ei elv som renner bare i regntida, kalles en wadi.

Det følgende stoffet er ikke nytt. Det ble første gang brukt i et nærradioprogram i Stavanger i 1990, og har vært gjengitt andre steder også. Jeg håper at man likevel finner det interessant.

I desember 1996 anmeldte Herman Branover en bok i Jerusalem Post. Boka heter Kometer, jøder og kristne og er skrevet av John Hulley, som tydeligvis er ortodoks jøde. Boka handler blant annet om faren for, og følgene av, at en komet kolliderer med jorda, slik en komet kolliderte med Jupiter i juli 1994. Det kan i verste fall føre til at alle mennesker dør.

I 1492 fikk alle jøder i Spania valget mellom dåp (bli kristne), forvisning eller død. I 1496 var turen kommet til Portugals jøder, etter press fra kong Ferdinand og dronning Isabella av Spania.