Tirsdag 12. mai skal Stortinget debattere «representantforslag
om krav om merking av varer som kommer fra områder okkupert av Israel».
Utfallet er allerede gitt på forhånd. Flertallet i Utenrikskomiteen avvist 20.
april forslaget fra stortingsrepresentantene Petter Eide, Audun Lysbakken, Arne
Nævra og Solfrid Lerbrekk. Forslaget
er også forkastet tidligere med stort flertall.
Det hindrer likevel ikke sedvanlige anti-israelske aktører å
komme med et nytt angrep mot Israel i Vårt
Land mandag 11. mai. Organisasjonslederne som krever merking av varer fra
israelske bosettere er Håvard Skjerdal, kommunikasjonsleder i KFUK-KFUM Global,
Embla Regine Mathisen, leder i Changemaker, Aurora Nome, generalsekretær i
Norges kristelige studentforbund, Hans Morten Haugen, Sabeels venner i Norge, Eilert
Rostrup, daglig leder i stiftelsen Karibu og Øystein Magelssen, Generalsekretær
i KFUK-KFUM Norge.
På NRK Nyhetsmorgen fulgte journalist Sidsel Wold opp med
ren kampanjejournalistikk tirsdag morgen. Det gikk galt allerede da progamlederen
presenterte innslaget. Hun hevdet bosetningene [på Vestbredden] er «utenfor
Israels grenser». Men Israel har ikke en grense mot Vestbredden, men
en våpenhvilelinjeavtale fra 1949 som arabisk side insisterte på skulle være en
våpenhvilelinje og ikke en grense.
Deretter var det Wold i fri dressur. Hun ringer «Ilan Bachur
fra Israels lille fredsleir», og lar det hele bli et ekstremt ensidig innlegg
uten noen motforestillinger. Israelsk vin fra Vestbredden er produsert på «stjålet
land, med stjålet vann», messer Wold. Israel er et nevrotisk land, gjengir Wold
fra Bachur. Her har hun tydeligvis
gitt mikrofonen til en som kan formidle hennes egne meninger.
De anti-israelske aktørene skriver og snakker som om
folkeretten krever merking av israelske bosettervarer. Men vanlig praksis i
vestlige land viser at det ikke er grunnlag i folkeretten for å forby økonomisk
aktivitet i okkuperte områder. Avgjørelser ved flere europeiske domstoler
bekrefter det samme.
Det er 150 land- og havområder som er omstridt, ikke bare i
Afrika og Asia, men også i Europa. Skal Norge begynne å merke også disse
varene? Skal norske regjeringer begynne å fraråde økonomisk samkvem med alle de
partene i konflikter som vi mener gjør noe feil?
Skal Norge la Telenor tilby tjenester til bosettere i Nagorno-Karabakh, samtidig som de merker produkter fra israelske bosettere og fraråder økonomisk samkvem? Skal Norge la Turkish Airlines, som daglig frakter bosettere inn og ut av Nord-Kypros, få lov til å operere på norske flyplasser? Skal Norge fraråde økonomisk samkvem med det svenske storselskapet Trelleborg, som har levert utstyr for vannforsyninger til Nord-Kypros? Skal norske forbrukere slutte å bruke sportsklær og sko fra Adidas, som har butikker i russisk-okkuperte Krim og tyrkisk-okkuperte Nord-Kypros?
For mer info, les artikkelen Economic Dealings with Occupied Territories og rapporten Who Else Profits: The Scope of European and Multinational Business in the Occupied Territories.
MIFF er tydelig i vårt krav til regjeringen: Norge må avvise diskriminerende merking av varer fra israelske bosetninger.










