På NRK P2-programmet Nyhetsmorgen tirsdag 15. desember framførte reporter Sidsel Wold en fortelling om en upålitelig, kravstor og irritert israelsk statsminister, som har gjort det umulig for en tålmodig amerikansk utenriksminister å få oppfylt sin drøm om fred. Fortellingen hennes har ett stort problem: Den passer dårlig inn i virkeligheten, fordi den ikke tar på alvor hva israelerne eller palestinerne faktisk sier.
Her kan du høre innslaget fra Nyhetsmorgen på NRK P2.
Nederst i denne artikkelen kan du lese en fullstendig transkripsjon av hele innslaget.
Klar rollefordeling i persongalleriet
”Etter flere års forsøk har John Kerry nå gitt opp fredssamtaler, og president Barack Obama mener det blir vanskelig å forsvare Israel diplomatisk framover”, får vi høre i innannonseringen fra studio.
Deretter begynner Sidsel Wolds reportasje, som er rammet inn i Hanukka-feiringen i Det hvite hus, der Israels president Reuven Rivlin var på besøk. Wolds hovedbudskap er at Israels statsminister Benjamin Netanyahu er skyld i at det ikke opprettes nye fredssamtaler med palestinerne.
Vi får høre at det er dyp mistillit mellom Obama og Netanyahu, at Netanyahu har brutt løfter han ga Obama i november, at han likevel forventer større pengebeløp i amerikansk militærstøtte enn Obama synes er rimelig, at han er irritert over at det er president Rivlin som er på Hanukka-besøk og ikke ham selv, og at hunden hans biter.
Om John Kerry får vi høre at han er tålmodig, at han har reist og arbeidet mye, og at han nå er frustrert, tom for ideer og har gitt opp.
Legger alt ansvar på Netanyahu
I Sidsel Wolds fortelling tildeles Netanyahu utelukkende usympatiske egenskaper, nesten på karikaturnivå. Men personskildringen er egentlig ikke det viktige i saken. Det virkelig graverende er den totalt ensidige og ufullstendige beskrivelsen av Kerrys sonderinger om fredsprosessen i høst.
Wold sier: ”Da Netanyahu var i Washington i november, lovet han at han ville jobbe for fred, og tilbød seg å komme palestinerne i møte på flere punkter. Men da John Kerry skulle følge opp løftene to uker etterpå i Jerusalem, gikk Netanyahu tilbake på alt han hadde lovet. Og da John Kerry kom tomhendt til palestinernes president Mahmoud Abbas i Ramallah, var Abbas helt uinteressert i å snakke.”
Hva Netanyahu har sagt
Etter møtet med Obama 9. november sa Netanyahu at det var ett av de beste møtene de to hadde hatt noen gang. De to diskuterte hvilke mulige skritt Israel kan ta for å stabilisere relasjonen med palestinerne. Byggestans i bosetningene var ikke et tema, ifølge Times of Israel.
Netanyahu innledet møtet med å fortelle Obama at han forblir forpliktet på å arbeide for tostatsløsningen, og at han er interessert i å ta praktiske skritt for å roe ned spenningsnivået med palestinerne.
– Jeg forblir overgitt til visjonen om to stater for to folk, en demilitarisert palestinsk stat som anerkjenner en jødisk stat. Ingen bør tvile på at Israel både er fast bestemt på å forsvare seg mot terror og på å oppnå fred med våre naboer, sa han ifølge Ha’aretz – den israelske avisen Wold liker best å sitere.
Da Kerry besøkte Israel 24. november, gikk ikke Netanyahu tilbake på noe av dette. Men han presiserte at det bare er aktuelt for Israel å strekke seg lenger overfor palestinerne dersom terrorbølgen mot israelerne tar slutt. Hvorfor skulle noen forvente noe annet?
Umyndiggjør palestinerne
Netanyahu har gang på gang siden mai gjort det klart at han når som helst er villig til å restarte fredssamtaler med det palestinske lederskapet, uten forhåndsbetingelser. Et eksempel er talen han holdt i FNs generalforsamling 1. oktober. Sidsel Wold vet selvfølgelig dette godt. Vi regner med at hun er godt orientert i dette saksområdet. Hun unngår likevel å nevne det, og hun nevner heller ikke at Abbas og de andre palestinske lederne gang på gang har avslått den utstrakte hånden.
I Sidsel Wolds fortelling gis det palestinske lederskapet absolutt intet ansvar for at situasjonen er som den er. Dersom bare den ene av to parter holdes ansvarlig i en konflikt, umyndiggjør man den andre parten. Det er respektløst overfor den parten man fritar for ansvar.
I fortellingen om Kerrys tapte kamp, nevner hun blant annet ingenting om:
– Terrorbølgen som har rammet Israel, med 91 knivangrep, 34 skyteangrep og 17 bilangrep, der 22 uskyldige er blitt drept og 252 skadet siden 13. september.
– At president Mahmoud Abbas nekter å fordømme et eneste av angrepene.
– At president Mahmoud Abbas går langt i å støtte og oppmuntre terroristene.
– At andre toneangivende palestinske ledere direkte oppfordrer til terroren.
– At to av tre palestinere på Vestbredden og i Gaza støtter knivangrep mot israelere.
Er det for mye forlangt av en forhandlingspartner at ens befolkning skal få gå i fred på gaten?
Beleilig nok siterte Wold ikke Ha’aretz’ artikkel der Netanyahu gir sitt tilsvar til Kerrys anklager. Der trekker han fram mange av de fakta vi her har listet opp.
Hun nevner heller ingenting om den alvorlige kjernen i konflikten: At det palestinske lederskapet aldri har villet anerkjenne Israels rett til å fortsette å eksistere som jødisk stat.
– Palestinerne har aldri vært villige til å krysse den emosjonelle og konseptuelle broen til å se for seg en stat ved siden av Israel, og ikke en stat i stedet for Israel, sa Netanyahu nylig, ifølge Israel Hayom.
Er det for mye forlangt av en forhandlingspartner at begge må anerkjenne den andres rett til å finnes?
Gi oss etterrettelighet og balanse!
Hvis Sidsel Wolds og NRKs eneste mål med reportasjen var å forklare hvordan John Kerry, og muligens Barack Obama, vil framstille situasjonen, er innslaget kanskje dekkende. Men det er ikke det brukerne av allmennkringkasteren NRK forventer. NRKs journalistiske kontrakt med brukerne forplikter reporterne til å gi et etterrettelig bilde, der alle involverte kilder og parter respekteres på lik linje.
Her er den fulle teksten fra reportasjeinnslaget:
Innannonsering av programleder Anne Jetlund Hansen:
”Den israelske regjeringen vet ikke hvordan den vil løse konflikten med palestinerne”, det sier USAs utenriksminister til The New Yorker. Etter flere års forsøk har John Kerry nå gitt opp fredssamtaler, og president Barack Obama mener det blir vanskelig å forsvare Israel diplomatisk framover. Det var tema under Hanukka-feiringen i Det hvite hus.
Reporter Sidsel Wold (med illustrerende lydklipp fra Det hvite hus mellom kommentarene):
President Barack Obama ønsker Israels president Reuven Rivlin hjertelig velkommen til Hanukka-feiring i Det hvite hus. Den gode tonen de to imellom er en sterk kontrast til den dype mistilliten mellom Obama og Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Rivlin sa at Israels utenrikspolitikk er basert på tre prinsipper: ”Israels forhold til USA, forholdet til USA og forholdet til USA.” Et forhold som nå er inne i en kritisk fase. For bak lukkede dører luftet Obama sin frustrasjon over å sende enorme bidrag i militærhjelp til Israel, og samtidig bli sett på som en fiendtlig innstilt president av statsministeren og andre regjeringsmedlemmer.
Og nå har også den tålmodige utenriksministeren John Kerry gitt opp Netanyahu. Da Netanyahu var i Washington i november, lovet han at han ville jobbe for fred, og tilbød seg å komme palestinerne i møte på flere punkter. Men da John Kerry skulle følge opp løftene to uker etterpå i Jerusalem, gikk Netanyahu tilbake på alt han hadde lovet. Og da John Kerry kom tomhendt til palestinernes president Mahmoud Abbas i Ramallah, var Abbas helt uinteressert i å snakke. Ifølge avisen Ha’aretz ringte en frustrert Kerry til Netanyahu og sa: ”Jeg er tom for ideer.”
USA har gitt Israel militærhjelp for nesten 30 milliarder dollar de siste ti årene. Nå vil Israels regjering at USA gir militærhjelp for 50 milliarder dollar, altså 300 milliarder kroner, de kommende ti årene. Men Obama-administrasjonen mener at 40 milliarder dollar i hjelp får holde. I Det hvite hus er man frustrert over å gi så mye og få så lite tilbake.
President Rivlin tenner Hanukka-lysene på den åttearmede lysestaken i Det hvite hus. Ved siden av ham står Michelle og Barack Obama og smiler. Men bak smilene ligger et alvor. Uten noen fredsprosess er det vanskelig for USA å støtte Israel internasjonalt, sa Obama til Rivlin på møtene. Oversatt betyr dette at USA kan komme til å slutte å bruke sitt veto i FNs sikkerhetsråd for å beskytte Israel. ”Etter Kerrys siste forsøk har vi ikke lenger noen argumenter for å beskytte Israels dalende omdømme”, sa Obama ifølge Ha’aretz.
Israels president har ingen formell makt. Men pressen skrev mye om hvor irritert Netanyahu måtte være over at rivalen Rivlin fikk feire den jødiske lysfesten i Det hvite hus.
For mens Reuven Rivling sang Hanukka-sanger sammen med Michelle og Barack Obama, fikk Netanyahu oppmerksomhet av en helt annen art. (hundebjeffing) For hans nye hund biter folk. Sist onsdag satte hunden Kaia tennene i politikere med følge som besøkte statsministerboligen. Også John Kerry traff og klappet Kaia, men kom fra det uten skader. Langt verre for Kerry var det nok at alle kreftene og alle reisene for å gjenopplive fredsprosessen har vist seg å være forgjeves for nå. Den neste aktuelle avstemningen i sikkerhetsrådet vil vise om Israel har mistet USAs diplomatiske beskyttelse i FN.
