De første ti månedene av USAs president Donald Trumps administrasjon har hans rådgivere for det meste lyttet til partene i konflikten mellom israelere og palestinere. I det siste har rådgiverne også begynt å sende ut sine egne prøveballonger og formulere forslag til veien videre, meldte New York Times 11. november. De mest sentrale aktørene på amerikansk side er Trumps svigersønn Jared Kushner, Jason D. Greenblatt, presidentens sjefsutsending til området, Dina H. Powell fra det nasjonale sikkerhetsrådet og Israel-ambassadør David M. Friedman.
En anonym amerikansk tjenestemann sier til avisen at de kommer til å ta opp statusen til Jerusalem og de israelske bosetningene på Vestbredden. Det er også ventet at de amerikanske forslagene kommer til å bygge på en tostatsløsning.
I første omgang kan tillitsbyggende tiltak være mest aktuelt. Israel kan for eksempel begrense bygging til de store bosetningsblokkene, gi en ny forpliktelse til en tostatsløsning eller gi palestinerne mer kontroll over et begrenset område av Vestbredden. Palestinerne kan gjenoppta fullt sikkerhetssamarbeid, avblåse sin internasjonalisering av konflikten eller stanse betaling av dømte terrorister i israelske fangenskap.
– Vi kommer ikke til å sette en kunstig tidsfrist i utviklingen eller presentasjonen av spesifikke ideer og vi vil aldri tvinge gjennom en avtale. Vårt mål er å legge til rette, ikke diktere, en varig fredsavtale som kan forbedre livene til israelere og palestinere og sikkerheten i regionen, sier Greenblatt.
Verken statsminister Benjamin Netanyahu eller president Mahmoud Abbas i de palestinske selvstyremyndighetene er i en sterk forhandlingsposisjon. Netanyahu blir etterforsket for korrupsjon og er under press fra høyresiden i sin egen regjering mot å gjøre innrømmelser, mens Abbas er aldrende og har stor motstand blant sine egne, skriver Peter Baker i New York Times.
Foreløpig har både palestinsk og israelsk side uttrykt velvilje til Trump-administrasjonens engasjement.
– Amerikanerne forsøker å tenke ut av boksen, sier Netanyahu.
– Vi tror dette er en historisk mulighet, og vil ikke holde noe tilbake i støtten til president Trumps investering i en bedre framtid, sier Huzam Zomlot, palestinske myndigheters utsending i Washington. Samtidig sier han kravet om en palestinsk stat etter 1949-linjene med Øst-Jerusalem som hovedstad «ikke er palestinernes maksimumskrav, det er vårt minimumskrav».
Chemi Shalev, i den venstreorienterte israelske avisen Ha’aretz, påpeker at Saudi-Arabia er en sentral aktør i dette spillet. Hittil har Trump-administrasjonen lagt seg på Riyadhs linje i svært mange spørsmål. Han tror Trump-administrasjonen enten vil legge fram en plan som stiller saudierne i forlegenhet overfor den arabiske verden (fordi den er for pro-israelsk) eller en plan som knuser regjeringskoalisjonen til Benjamin Netanyahu (fordi den er for pro-palestinsk).
