- Denne artikkelen er skrevet av Adi Schwartz, og publisert av den israelske tenketankten Misgav. Oversatt til norsk av Bertil Knutsen.
Kortversjon
• Ingen annen internasjonal organisasjon de siste 75 årene har i den grad støttet, fremmet og lagt til rette for den palestinske negativistiske og anti-israelske ideologien som UNRWA har gjort.
• Det finnes andre alternativer for å gi humanitær bistand, velferds-, helse- og utdannelsestjenester til palestinerne enn gjennom UNRWA.
• Palestinerne på Gaza-stripen burde i utgangspunktet ikke blitt behandlet som flyktninger, og levering av hjelp til stripens innbyggere burde ikke ha vært knyttet til flyktningstatus.
• Ingen burde stole på løftene om reform innen UNRWA – tallrike slike forsøk er blitt gjort tidligere, og alle har mislykkes.
Innledning
Et av de israelske gislene som ble tatt til fange 7. oktober, avslørte da han vendte tilbake til Israel at han var blitt holdt fanget hjemme hos en lærer i UNRWA. De to seneste ukene har styrker fra IDF lagt frem bevis på våpen og ammunisjon som er funnet under kasser som tilhører UNRWA. Det virkelige problemet med UNRWA er imidlertid ikke en og annen episode. Det virkelige problemet med UNRWA er selve deres eksistens.
Ingen annen aktør de siste 75 årene har i den grad støttet, fremmet og lagt til rette for den palestinske negativistiske og anti-israelske ideologien som UNRWA har gjort. Denne ideologien avviser den grunnleggende legitimiteten til staten Israels eksistens, holder ved like en evig flyktningstatus for majoriteten av palestinerne, og krever en massiv tilbakevending for disse «flyktningene» til staten Israel (omtalt som retten til tilbakevending). Denne ideologien spilte en hovedrolle i redslene under 7. oktober-massakren.
Bakgrunn
UNRWA ble grunnlagt i desember 1949 som en midlertidig organisasjon i 18 måneder. Den skulle rehabilitere de arabiske flyktningene fra Israels uavhengighetskrig. Siden den gang har organisasjonen operert som en midlertidig aktør med et mandat som blir forlenget hvert tredje år uten at en eneste persons navn er blitt strøket fra listen over flyktninger. I stedet for å være en organisasjon som skal hjelpe eller rehabilitere de palestinske flyktningene, viderefører UNRWA de palestinske flyktningenes eksistens til de kan «vende tilbake» en masse til Israel.
Ifølge organisasjonens opptegnelser er det 1,6 millioner «registrerte palestinske flyktninger» på Gaza-stripen i dag (2022) av et samlet antall 2,1 millioner palestinere på Gaza-stripen, dvs. over 75 prosent. Palestinerne og de arabiske landene har alltid nektet å regne med de palestinske flyktningene under FNs globale flyktningorganisasjon (UNHCR). Derfor er definisjonen av en «palestinsk flyktning» annerledes enn av alle andre flyktninger i verden.
I forbindelse med Gaza-stripen er det flere viktige forskjeller mellom definisjonene. Den første er at en flyktning hvor som helst i verden må befinne seg utenfor landet sitt for å bli betraktet som en flyktning, mens en palestinsk flyktning ikke trenger gjøre det. «Palestinske flyktninger» som for tiden bor på Gaza-stripen, betrakter stripen som en del av Palestina – dvs. de er i «Palestina», men de blir likevel betraktet som «flyktninger fra Palestina». Noe lignende finnes ikke noe sted i verden. Flyktninger over hele verden er mennesker som har forlatt sitt land og krysset en internasjonalt anerkjent grense. Palestinerne som flyttet fra Jaffa eller Ashkelon til Gaza under Israels uavhengighetskrig krysset ingen slik grense, og skulle derfor aldri ha vært behandlet som flyktninger.
En annen forskjell mellom UNRWA og UNHCR er deres behandling av barn. I palestinernes tilfelle blir ethvert barn av en «registrert flyktning» automatisk registrert som flyktning. UNHCR har en mer komplisert prosess der registreringen ikke er automatisk, men blir vurdert fra tilfelle til tilfelle. Det er bare i palestinernes tilfelle at det er blitt en praksis der antallet etterkommere etter flyktninger som blir registrert som «flyktninger» langt overstiger antallet opprinnelige flyktninger. Resultatet er at hundretusenvis av befolkningen på Gaza som aldri har forlatt sitt hjem, bor i det de selv betegner som Palestina, men blir likevel behandlet som flyktninger fra Palestina. Dette er fullstendig absurd.
Problemet
UNRWA gir mer enn 75 prosent av Gazas befolkning flyktningstatus, og sørger dermed for internasjonal anerkjennelse av troen deres på at det virkelige hjemmet deres ikke er i Gaza, men heller i de israelske byene Ashkelon, Ashdod, Jaffa eller Beersheba. Dette er en politisk flyktningstatus i den hensikt å holde konflikten ved like. Denne flyktningstatusen gir palestinerne et påskudd til å fortsette krigen mot jødene. Kravet om å «vende tilbake» til Israel er det viktigste verktøyet de bruker i håpet om å forandre Israel fra å være en jødisk stat til å bli en arabisk.
UNRWA, som blir finansiert av det internasjonale samfunnet til en pris av rundt en milliard dollar årlig, sender palestinerne det totalt motsatte budskapet av det de burde få. I stedet for å sende dem et utvetydig budskap om at verden ikke har til hensikt å støtte palestinske illusjoner om å fortrenge Israel, gjør verden akkurat det motsatte. Budskapet som formidles bare av UNRWAs eksistens, og naturligvis også gjennom utdannelsessystemet og den diplomatiske og offentlige rollen UNRWA gir palestinerne, er at kravet om Israels ødeleggelse er legitimt. UNRWA er det internasjonale uttrykket for de antisemittiske ropene om «from the river to the sea», siden begge betyr det samme: et krav om tilintetgjørelsen av den jødiske staten, som skal erstattes av en arabisk stat.
For palestinerne ligger UNRWAs største betydning ikke i organisasjonens rolle som en teknisk aktør som sørger for utdannelse og helsetjenester. For palestinerne tjener UNRWA som en forsikringspolise utstedt av det internasjonale samfunnet, og en anerkjennelse av både deres oppfatning av seg selv om at de har opplevd den verste ulykken i menneskehetens historie («nakba»), og av at de fortjener en dag å kunne vende tilbake til staten Israels territorium. Da amerikanske myndigheter i 2018 bestemte seg for å stanse finansieringen av organisasjonen, dreide ikke palestinernes reaksjoner seg om de potensielt negative virkningene på utdannelse og helsetjenester – i stedet uttrykte de indignasjon og raseri over at man klusset med deres «rett til å vende tilbake».
Løsningen
Så lenge Gazas befolkning selv mener at de er flyktninger og bærer på håpet om en dag å vende tilbake til Israels territorium, vil finansiering og bistand levert til stripen i den hensikt å bygge boliger i stedet bli brukt til å konstruere infrastruktur for terror rettet mot å fremme visjonen om «tilbakevending».
Av denne grunn må UNRWA oppløses, og enhver bistand av noe slag som det internasjonale samfunnet ønsker å gi til Gaza, må formidles gjennom andre kanaler. Det beste alternativet er å gi slik bistand gjennom de nasjonale hjelpeorganisasjonene som drives i forskjellige land, hvorav noen allerede er aktive i Gaza (og mange andre steder i verden). For eksempel yter USA bistand over hele verden, også i Gaza, gjennom USAID. Lignende offentlige organisasjoner finnes i EU, Storbritannia, Norge, Sverige og mange andre europeiske land. Apolitiske FN-organer, for eksempel Verdens matprogram, kan også spille en rolle. Uansett må bistanden være fullstendig uten forbindelse med ethvert politisk aspekt av konflikten, og med den fiktive flyktningstatusen. Slik det internasjonale samfunnet har gitt bistand i mange land verden over, for eksempel i Haiti eller Tyrkia de seneste årene, uten å knytte denne bistanden til noen flyktningstatus, burde dette skje også i Gaza og Den palestinske selvstyremyndigheten.
Konklusjon
UNRWA nører opp under forestillingen om en palestinsk «tilbakevending» og utgjør en viktig støtte for avvisningsetosen knyttet til nakba. Siden Israels samarbeid med UNRWA helt fra starten av har vært frivillig, kan Israel avslutte samarbeidet med organisasjonen.
Enhver internasjonal hjelp til Gaza-stripen, enten det gjelder velferd, helse- og utdannelsestjenester eller på noe annet område, må ytes gjennom andre kanaler, og ikke under noen omstendighet gjennom UNRWA.
Ikke i noen tilfeller bør man stole på forsøk på å «fikse på» eller «forbedre» UNRWA. Dette er en organisasjon som har som fremste mål å opprettholde den palestinske ideologien om tilbakevending. Alle tidligere forsøk på reformere UNRWA har mislykkes – og med god grunn. Dette ligger i organisasjonens DNA, og kan ikke endres. Derfor burde ikke UNRWA ha noen rolle i et Gaza etter Hamas.
Adi Schwartz er medarbeider ved Misgav Institute for National Security and Zionist Strategy. Han er medforfatter av boken Krigen for å vende tilbake (som er utgitt på norsk av MIFF) og har holdt flere foredrag og Zoom-seminar for MIFF.
