I over 1400 år er det jødiske folket blitt undertrykt og forfulgt av arabiske og muslimske grupper i Midtøsten. Helt fra jødene begynte å gjenoppbygge en stat i sitt historiske og religiøse kjerneland, ble de møtt med avvisning, hatkampanjer, vold og terror.

Etter at arabiske land ble selvstendige fra europeiske kolonimakter, kom forfølgelsen av jødene tilbake med full styrke. Jødene som var en minoritet på omlag 2 prosent spredt omkring i Nord-Afrika og Midtøsten for hundre år siden, har etablert en stat på mindre enn 0,2 prosent av landområdet.

Selv om jødenes fiender har drevet dem ut av 99,8 prosent av området, fortsetter de krigen mot jødene i Israel. 7. oktober-massakren var en del av denne krigen. Det er også palestinske myndigheters hatopplæring og belønningssystem for terror.

Denne krigen må ta slutt!

Dessverre er det sterke krefter i Norge som støtter kampen for å undergrave verdens eneste jødiske statIsrael er i flere tiår blitt  demonisert av NRK, nyhetsbyrået NTB og andre medier. Norske skolebøker og den statsfinansierte elevsiden fn.no er fulle av feil om Israel. Etter 7. oktober 2023 har også regjeringen, med Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide i spissen, markert seg som noen av de mest anti-israelske politikerne i Europa. 

Denne propagandakrigen må ta slutt nå!

Hvis du er enig, bli medlem av MIFF nå!

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

 

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

 

Dersom du allerede er medlem av MIFF

En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. 

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han for eksempel Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning og artikler relatert spesielt til Gaza

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1200 israelere ble drept (kart, bilder og videoer), 251 kidnappet og over 4.800 skadet. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.
 
8. oktober 2023 gikk også Hizbollah inn i krigen. De truet Israel med 150.000 raketter fra Sør-Libanon. Hizbollah er en shia-muslimsk terrororganisasjon som opererer i Libanon på vegne av Iran. Hizbollah står på terrorlistene til USAEUCanada og Australia, og er forbudt i Tyskland.
 

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Palestinske selvstyremyndigheter (PA) belønnet de etterlatte til de drepte terroristene med 20.000 kroner i en første utbetaling, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1200. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Omkring 250 mennesker ble tatt som gisler.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.200 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i kjølvannet av 7. oktober 2023 er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler og temasider nedover på denne siden.

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Her er bare noen smakebiter på MIFF-statistikken fra 7. oktober 2023 og fram til 23. september 2024:

  • Vekst fra 11.254 til 14.673 medlemmer i Norge
  • Over tusen nye medlemmer i Danmark og Sverige
  • 53,5 millioner annonsevisninger i Google
  • 4,4 millioner sidevisninger på miff.no
  • Rekkevidde til 2 millioner Facebook-kontoer
  • 6000 nye følgere på Facebook-siden
  • 3800 nye abonnenter på YouTube
  • 2300 nye følgere på TikTok
  • 1800 nye følgere på X
  • 1200 nye følgere på Instagram
  • 2,3 millioner videovisninger på Facebook
  • 1,5 millioner videovisninger på YouTube
  • 1 million videovisninger på TikTok

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

Bryter Israel folkeretten?

Israel kritiseres ofte i pressen for brudd på den 4. Geneve-konvensjonen og andre viktige deler av internasjonal lovgivning.

Som regel gjøres det feil på ett eller flere nivåer når denne kritikken fremsettes av norske journalister og politikere. For det første demonstrerer ofte disse journalistene og politikerne mangelfullt kjennskap til selve innholdet i lovverkene. For det andre er de ofte for raske til å konkretisere svært generelle og abstrakte lover. For det tredje viser de gjerne utilstrekkelig kjennskap til viktige sider ved konflikter der de mener at internasjonale lover har relevans.

I denne artikkelen ønsker jeg å belyse et spesielt vanskelig tema: ødeleggelse av sivil eiendom i krig. Jeg støtter meg særlig til folkerettsjuristen Julius Stone, professor ved University of Sydney, Australia. Han er en internasjonal anerkjent kapasitet på internasjonal folkerett med tilknytning til en rekke universiteter verden over, og hans aktive akademiske karriere spenner over en periode på mer enn 50 år, fra begynnelsen av 30-tallet (Blackshield 1983).

Ordet «okkupasjon» vil jeg her anvende ganske ureflektert. Det kan diskuteres hvor adekvat begrepet er overfor situasjonen i områder som Israel har styrt siden 1967, men dette ønsker jeg å komme tilbake til i en senere kronikk. I denne omgang settes søkelys på påstanden om at Israel bryter folkeretten, en formulering som ofte fremkommer i norsk presse. Mitt fokus er altså på ødeleggelse av sivil eiendom, som ofte blir fremført som eksempel på at Israel bryter den 4. Geneve-konvensjon. Men hva sier egentlig den 4. Geneve-konvensjon om dette?

For det første: Artikkel 4 i 4. konvensjon fastslår at alle innbyggere i et okkupert område som ikke regnes som nasjonale borgere av den okkuperende makt, har status som beskyttede personer. Dette er en svært abstrakt formulering, der begrepet «beskyttet» må fylles med konkret innhold. Etterfølgende artikler i konvensjonen er mer konkrete, men de er likevel krevende å fortolke.

Artikkel 53 forbyr i utgangspunktet ødeleggelse av sivil eiendom, som en konkretisering av hva en beskyttet status vil si. Men, en tilleggsformulering åpner opp for fortolkninger og forhandlinger: Unntatt er situasjoner der slik ødeleggelse er å anse som absolutt nødvendige for militære operasjoner. Formuleringen, som går på «militær nødvendighet», er selvsagt en formulering som lett kan misbrukes, der den okkuperende makt i utgangspunktet synes å stå svært fritt til å definere hva som er nødvendig. Derfor føyer juristen M. Pichet (1958, i Stone 1971) til betenkningen at «de okkuperende myndighetene må prøve å opprettholde en sans for proporsjoner når de veier opp fordeler som oppnås mot ulemper ved skaden som forvoldes» (min oversettelse). En rekke momenter kan her være relevante, som for eksempel: Fare for at eiendommen i fremtiden vil bli benyttet som base for åpne angrep, som base for snikskyttere, eller som en fare for alle som passerer gjennom den p.g.a utplasserte miner og «booby traps».

Artikkel 33 er også relevant i denne sammenhengen. Denne har sitt utspring i Artikkel 50 i Hag-konvensjonen, og forbyr kollektiv avstraffelse, foranstaltninger på grunn av antydet mulig terrorisme (altså udokumentert, basert på antakelser og rykter), samt enhver avstraffelse, med ett viktig unntak: der en forbrytelse er personlig begått av den anklagede.

Til nå har jeg tatt for gitt at beboerne av sivil eiendom, som benyttes som base for angrep, samtykker i dette. Hva når hus til kristne arabere systematisk brukes som baser for palestinske angrep? Hva når beboeren altså ikke samtykker? Et eksempel på dette er senere tids hendelser i landsbyen Beit Jalla, i hovedsak en kristen landsby. Ifølge Jerusalems borgermerster Ehud Olmert har forholdet mellom landsbyen og den jødiske befolkningen i Gilo vært god til nå, såpass bra at landsbyboerne har ofte har benyttet idrettshaller og andre offentlige bygninger i Gilo i fredstid.

Nylig har denne situasjonen forandret seg, og det har kommet flere meldinger om at sivile hus i Beit Jalla brukes systematisk som baser for palestinske angrep. Jerusalem Report bringer en klage fra en av innbyggerne (20. november 2000, s.101; min oversettelse): «Vi kan ikke gjøre noe, vi kan ikke kreve at Fatah stopper å skyte fra vår by, fordi vi da vil bli beskyldt for forræderi. Vi kan heller ikke forklare vår situasjon overfor Israel, og spørre (israelerne) om å stoppe å beskyte vår by. Vi er dobbelt ofre».

Spørsmålet blir da: bryter israelerne den 4. Geneve-konvensjonen ved å besvare ildgivningen fra sivile hus i Beit Jalla? Leser man Artikkel 33 isolert sett, kan det se slik ut. Ser man derimot på Artikkel 64, kan man komme til en helt annen konklusjon. Artikkel 64 uttrykker at tidligere gjeldende straffelov for okkuperte områder (altså fra før okkupasjon) skal fortsette å gjelde (Stone 1971). Lokal gjeldende lov praktisert av Egypt, Jordan og Syria i disse områdene inntil tiden for okkupasjonen tillot ødeleggelse av sivil eiendom når dette ble ansett å være nødvendig for å opprettholde sikkerheten. Det ville da være merkelig om Israel skulle kritiseres, på bakgrunn av 4. Geneve-konvensjon, for å opprettholde tidligere gjeldende lov i situasjoner der israelske myndigheter oppfatter anvendelsen av loven som nødvendig for å trygge sikkerheten.

Jeg utelukker selvsagt ikke at endel israelsk ødeleggelse av sivil eiendom kan kritiseres på annet grunnlag. Mitt hovedpoeng er at Geneve-konvensjonen ikke på en lettvint måte må tas til inntekt for å si at «nå bryter Israel folkeretten, igjen». For å vende tilbake til utgangspunktet for denne diskusjonen: Slik lettvint påkallelse av folkeretten overser minst tre viktige problemnivåer for anvendelse av Geneva-konvensjonene, som utgjør en viktig del av folkeretten:

1. For det første er innholdet i folkeretten komplekst, som den tilsynelatende motsetningen mellom Artikkel 33 og Artikkel 64 er et eksempel på. Her kreves det både oversikt og endel detaljkunnskaper av journalister og andre som henviser til folkeretten.

2. For det andre er generelle formuleringer som at sivile personer i et okkupert område har en «status som beskyttet» del av et lovverk på et høyt abstraksjonsnivå. Det må det være, om det skal kunne ha internasjonal gyldighet. En nyansering er her kanskje på sin plass: Generalitet er selvsagt ikke nødvendigvis det samme som abstraksjon, men sammenfaller ofte, med noen unntak. Som eksempel på et unntak kan et generelt forbud mot dødsdommer være, som ikke særlig abstrakt, men som likevel vil ha generell gyldighet. Uansett, det stilles store krav til fortolkning når gjeldende folkerett skal konkretiseres i en gitt situasjon.

3. For det tredje kreves det endel lokalkunnskaper, for eksempel angående tidligere lovpraksis i okkuperte områder.

Jeg har selv ingen juridisk kompetanse, og artikkelen må ses i lys av dette. Likevel mener jeg at folkerett er et allment anliggende som har betydning for enhver av oss. Derfor er vi alle med interesse i Israel og Midtøsten like berettiget til å fremstå som «informerte amatører» som norske journalister og politikere er det, spesielt i en situasjon der mange av de sistnevnte påviselig gjør et lite grundig arbeid.

Som et lite hjertesukk til slutt kunne jeg nok ønske at norsk massemedia hadde mer nyheter å bringe i sine nyhetssendinger, og mindre analyser. Ofte får man presentert reporterens analyser før man får detaljene omkring hva som har skjedd. Når denne analysen så ofte er mangelfull, og de samme manglene gjerne synes å gå igjen fra journalist til journalist, da synes jeg det hadde vært bedre om det meste av analysen hadde vært overlatt til det norske publikum.

Kilder:
1. Blackshield, A. R. (ed.). 1983. Legal change. Essays in honour of Julius Stone. Sydney: Butterworths.
2. Stone, Julius. 1971. Behind the cease-fire lines: Israel´s administration in Gaza and the West Bank. I S. Shoham (red.): Of law and man: Essays in honour of Haim H. Cohn. New York: Sabra Books.
3. Jerusalem Report, 20. november 2000, s. 101.

Her er hva vi ønsker at du skal gjøre nå

  1. Meld deg på Nordic Israel Congress 9.-11. mai 2024
  2. Bli medlem av MIFF (fra kr. 4 per uke)
  3. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel. Vipps 39881
  4. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  5. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart