Naturligvis er spørsmålet om en kan skyte når kvinner og barn befinner seg i ildlinjen, et moral-spørsmål. Det er endog et krigs-etisk spørsmål og et folkerettsspørsmål. Men det er en fordel å gjøre seg mer reflekterte tanker om dette enn NRK synes å ha gjort.
Det fins nemlig en god gammel læretradisjon om krigens etikk. Den kunne NRK med fordel ha konsultert. Innholdsmessig er den felles for både jødedom og kristendom. Det er dessuten den som har levert det meste av det etiske materialet til det som i vår tid heter «krigens folkerett».
Den gamle krigsetiske læretradisjonen skiller mellom rettferdig og urettferdig krig. Når man skal bedømme om en krig er rettferdig eller urettferdig, skal man primært se på de forholdene som utløser krigen (på fagspråket: «jus ad bellum» …). På den andre siden stiller krigsetikken også moralkrav til partenes oppførsel underveis i en krig (på fagspråket: «jus in bello» …). Det er naturligvis i den sistnevnte kategorien spørsmålet om skyting når kvinner og barn befinner seg i ildlinjen, hører hjemme.
Følgelig kan man ikke uten videre kan fordømme en parts krig på grunn av feilskjær underveis. For eksempel regner krigsetikken vestmaktenes krig under Annen Verdenskrig som rettferdig. Likevel kritiseres krigsetikken vestmaktene for både terrorbombingen i Dresden og atombombene i Hiroshima og Nagasaki. På samme måten kunne man tenke seg at Israel fører rettferdig krig i intifadaen, selv om man vil kritisere måten Israel forsvarer seg på.
FNs krigsetiske forbilde
Likevel kan det være god grunn til å se nærmere også på spørsmålet om Israels returild mot militssoldatene inne i de steinkastende tenåringsflokkene virkelig er krigs-etisk kritikkverdig. FN-styrkene har i alle fall på 1990-tallet gitt verden et forbilde i dette spørsmålet som i tilfalle blankt vil frifinne Israel.
Det var blant annet den 09.09.93 FN-styrkene i Somalia ble angrepet av geriljasoldater som gjemte seg midt inne i en stor flokk gerilja-sympatiserende kvinner og barn. FN-kommandanten valgte likevel å skyte på geriljasoldatene fra amerikanske Cobra-helikoptere. Resultatet ble et voldsomt blodbad. FN-major David Stockwell sa etterpå: «I virkeligheten var alle der nede på bakken å regne som aktive fiender og slag-deltagere. For de mente alle å påføre oss skade.»
Den 03.10.93 skjedde noe lignende i enda større målestokk. FN drepte minst 500 og såret mange tusen. Flertallet var kvinner og barn. En amerikansk FN-talsmann sa: «De somaliske geriljasoldatene søker ofte dekniong i flokker av kvinner og barn. Ja, de kler seg ofte selv i kvinneklær og prøver å skjule våpnene sine i klærne. (…) Men det er jo de som angriper oss, som må bære ansvaret for de tragiske tapene av menneskeliv som angrepet fører med seg.»
Ifølge dette offisielle FN-synet på krigens etikk er det følgelig Arafat som må bære det moralske ansvaret når israelske kuler rammer de tenåringene som milits-soldatene til Arafat gjemmer seg blant.
Sunnanås grunnsyn:
16.10.00: «Israel er en okkupasjonsmakt som fortsatt okkuperer store deler av Vestbredden og Gaza. Men de som er okkupert finner seg ikke lenger i det. Israel sier det er for galt at de gjør opprør.»