Det er krisetilstand mellom Israel og landets tidligere alliansepartner Tyrkia. Til tross for forhandlinger og samtaler, virker det som om partene har bare glidd lengre fra hverandre det siste året. Den siste runden av konflikt ble utløst etter at ni tyrkiske voldsaktivister ble drept av israelske soldater ombord på skipet Mavi Marmara i mai 2010.
Krav om unnskyldning
I ettertid krevde Tyrkia at Israel skulle beklage hendelsen og betale erstatning til ofrenes etterlatte. Dette nektet Jerusalem, som mente det var åpenbart at soldatene handlet i selvforsvar. Dermed trakk Ankara hjem sin ambassadør fra Tel Aviv.
Da Palmer-kommisjonen offentliggjorde sin FN-rapport om hendelsen i forrige uke, nådde forholdet sitt foreløpige bunnpunkt. Rapporten påpekte at sjøblokaden av Gaza-stripen er lovlig og legitim, men kritiserte samtidig IDFs bruk av «overdreven vold» under bordingen av Mavi Marmara. Tyrkia har nå kastet ut Israels ambassadør, og stanset en rekke samarbeidsprosjekter. Statsminister Recep Tayyip Erdogan har i tillegg varslet at regjeringen vurderer en «plan C»: Å reise sak mot de ansvarlige i Den internasjonale domstolen i Haag.
Delt syn
Regjeringen i Jerusalem har stilt seg bak sine soldater og nekter fortsatt å beklage hendelsen. Forsvarsminister Ehud Barak har likevel antydet at han ville foretrukket en mer åpen linje. Det samme har president Shimon Peres (som ikke er en del av regjeringen). De to mener forholdet til Tyrkia er så viktig at man ikke burde holde fast ved den nåværende posisjonen overfor Ankara.
«Den jevne israeler» er også delt i synet på spørsmålet. Derfor publiserte Yedioth Aharonoth 5. september en kommentarartikkel der to ulike personer får uttrykke sine argumenter for eller imot en unnskyldning. Yoshi Yehoshua representerer her dem som ønsker en mer åpen linje, mens Moshe Ronen, visepresident i Jødisk verdenskongress, representerer motparten som støtter en tøffere politikk.
Ja til unnskyldning – Yehoshua
Yoshi Yehoshua mener Israel ikke kan tillate seg den luksus «å kverulere med Tyrkia» for øyeblikket.
– Israel er nødt til å oppføre seg som ansvarlige voksne og være mer opptatt av sin egen sikkerhet enn stolthet og sitt eget ego, skriver han.
Han mener denne ansvarligheten alltid er praktisert i Jerusalem. Sist gang etter terroraksjonene i Sør-Israel og de påfølgende rakettangrepene fra Gaza. Regjeringen valgte å ikke innlede noen stor forsvarsoperasjon på Gaza-stripen, fordi man ikke ville ødelegge forholdet til Egypt. Det lønnet seg, argumenterer han.
– Argumentene for en unnskyldning er langt flere enn argumentene for å unngå den. […Blant annet] skal Israel og USA […] stemme over etableringen av en palestinsk stat i FN-bygningen 20. september. 190 stater er ventet å stemme for. […] Vi har ikke råd til å forverre våre bånd til Tyrkia, konkluderer han.
Yehoshua frykter at Tyrkia kan gjøre alvor av sine trusler om å sende statsminister Erdogan på statsbesøk til Gaza og om å yte støtte til palestinerne fram mot FN-avstemningen. Han frykter at landet vil bli en del av den iransk-syriske alliansen. Da ville «vår regionale situasjon vært forverret, for å si det forsiktig».
Israel kan også unngå internasjonale søksmål mot sine soldater «dersom vi kunne la nasjonale interesser gå foran nasjonal stolthet,» avslutter skribenten.
Nei til unnskyldning – Ronen
Moshe Ronen skriver imidlertid at «stolthet er viktig. Nasjonal stolthet er på alle måter en stor sak.»
– Hvordan kan vi opprettholde et forent humant samfunn uten stolthetens verdi, spør advokaten seg.
På samme måte er også rettferdighet en viktig sak. Det er en grunnleggende verdi i alle samfunn, mener Ronen.
Han skisserer flere årsaker til at Tyrkias innstilling er som den er:
– Erdogan, lederen for et islamsk parti, ønsker i sitt hjerte å bringe jødene i kne.
– Dette må han for å overbevise befolkningen om at han er en tøff leder.
– De siste årene har Tyrkia forsøkt å vinne tilbake sin posisjon som regionens leder og trenger derfor også å distansere seg fra Jerusalem. Ankara må overbevise den arabiske verden om at de har nok makt til å presse den regionale maktfaktoren Israel til å unnskylde seg.
Ifølge visepresidenten vil den første unnskyldningen kun føre til en rekke nye. Etter en unnskyldning vil du bli bedt om å gjøre det på nytt. Dessuten har Israel holdt fast ved sin linje i denne saken i over ett år. Derfor er det ingen annen utvei enn å fortsette ned den veien, tror Ronen.
Siden Tyrkia er så sta at de nekter å beklage sine årelange overgrep mot kurderbefolkningen i Nord-Irak, så bør kanskje Israel også kunne unne seg den samme stahetens luksus i en sak der de faktisk har rett, skriver han med dårlig skjult ironi.
