Bashar Assad-regimet tok i bruk kjemiske våpen mot lokalbefolkningen i Damaskus-regionen Ghouta i forrige uke, har etterretnings- og strategiminister Yuval Steinitz tidligere bekreftet. På mandag bruker han enda tøffere ord til Jerusalem Post, der han forteller at etterretningsbevisene for at regimet brukte slike våpen er «krystallklare».
Den britiske avisen The Independent og andre medier skrev i går at både USA, Storbritannia, Tyrkia og dels Frankrike kan vurdere å gå til angrep på Syria, selv uten Sikkerhetsrådets velsignelse. Russlands og Kinas manglende vilje til å akseptere militær innblanding, har gjort at tålmodigheten til mange andre stormakter kan være i ferd med å renne ut. Amerikanerne har fire av sine store krigsskip plassert i Middelhavet.
Søndag publiserte den russiske avisen Izvestia et intervju med Assad, hvor han hevder at vestlig militær innblanding «er dømt til å mislykkes». USA vil ikke få støtte for det i befolkningen, hevdet han. Dette blir bekreftet av en nylig Reuters-undersøkelse.
Skulle en invasjon finne sted, vil det fortsatt være vanskelig å få på plass et demokratisk styresett. Det er en etterhvert kjent sak at for eksempel Storbritannia og Frankrike har slitt med å få sendt våpen til noen av de «sekulære» opprørsgruppene i Syria, fordi islamister fra verden over har infiltrert omtrent det som er av dem. Innbyrdes kamper mellom opposisjonsgrupper har også vært vanlig.
Har skiftet «side»
Så hva tjener Israels interesser mest? Et fortsatt alawittisk Assad-regime, eller et nytt Syria – hva nå det måtte ende opp som til slutt? Times of Israels militærkorrespondent Mitch Ginsburg har fått et par israelske eksperter til å analysere dette, i en artikkel som ble publisert på søndag.
Seniorforsker ved Instituttet for nasjonale sikkerhetsstudier, Shlomo Brom, forklarer at han har endret synet på dette underveis i borgerkrigen, etter hvert som voldsbruken har blitt grovere og grovere.
– Først tenkte jeg at det best mulige scenarioet var at Assad fikk stanset opprøret slik hans far gjorde. Men nå har Syria begynt å spille et helt annet spill.
Syria-krigen har også spredt seg utenfor landets egne grenser. Ikke først og fremst militært, men diplomatisk. Forholdet mellom Russland og USA er dårligere enn på lenge. Saudi Arabia og Qatar har vel knapt stått lenger unna Iran enn nå. Derfor tror Brom at det totalt sett er best om Assad taper.
En reel og effektiv amerikansk invasjon, eller en éngangsoperasjon mot et tungt syrisk mål som kan skremme Assad fra å bruke kjemiske gasser, er begge deler bra for Israel. Men dersom amerikanerne skulle gjennomføre en ineffektiv invasjon, som kanskje Irak er et bedre eksempel på enn mye annet, så vil det være «et dårlig alternativ», forklarer han. En evigvarende konflikt mellom en rekke grupperinger rett utenfor Israels stuevindu er farlig.
– Assad må bort
– Det er ingen gode løsninger på dette. Men Israels interesse er at Bashar ikke overlever, sier professor Eifram Inbar ved BESA-senteret for strategiske studier.
Han vender blikket mot Iran, for å forklare hvorfor dette er det minst tragiske alternativet. Assad er Irans støttespiller. Selv en sunnimuslimsk ekstremiststat er derfor å foretrekke, er Inbars oppfatning.
Professoren sammenlikner situasjonen med Gulf-krigen på begynnelsen av 1990-tallet. Iraks president Saddam Hussein fyrte av langdistanseraketter mot Israel, for å dra israelerne inn i krigen. Det ville splittet den samlede arabiske motstanden mot Hussein på denne tiden dersom Israel slo tilbake.
– Denne gang finnes det nesten ikke noe samlet arabisk standpunkt i det hele tatt, forklarer han.