Det snudde raskt. I juni fikk Israel velfortjent heder for å nedkjempe atomprogrammet og de ballistiske rakettene til ayatollah-regimet i Iran. Israel gjør drittjobben for oss alle, kommenterte Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Bare noen uker senere ble Israel kritisert og fordømt av stadig flere land, også nære allierte, for den humanitære situasjonen på Gaza-stripen. Også internt i Israel er det økende motstand mot regjeringens Gaza-strategi, både i demonstrasjoner på gata og i ledelsen i IDF.
Stadig flere kommer med folkemord-anklage mot Israel. Som MIFF har påpekt mange ganger, både før og etter 7. oktober 2023, er dette en falsk og ondsinnet anklage. Ingen andre vestlige land har så systematisk sendt humanitær hjelp til sine angripere, sendt evakueringsordre til sivile og satt sine egne soldater i fare for å unngå å skade sivile.
Når MIFF avviser folkemord-anklagen, er det ikke det samme som at vi benekter en humanitær krise. Men i motsetning til de som lider av moralsk forvirring, vet vi at en humanitær krise har vært et av de strategiske målene til Hamas under krigen. Hamas kunne ha avsluttet krigen for lenge siden dersom de løslot gislene og overga seg. Vi vet også at en stor del av nødhjelpen som slipper inn på Gaza-stripen blir konfiskert av Hamas eller andre væpnede grupper, slik at maten som kommer inn ikke blir likt fordelt i befolkningen. Da Klassekampen spurte MIFF om matsituasjonen i april 2024, svarte vi: «Det er viktig at sivilbefolkningen får mest mulig mat og humanitær hjelp.»
De siste 20 månedene har Israel famlet etter løsninger som kan svekke Hamas sin kontroll over matmarkedet i Gaza. Ulike løsninger er blitt prøvd. IDF vet at de som kontrollerer maten, kontrollerer befolkningen. FN og internasjonale hjelpeorganisasjoner, støttet av den norske regjeringen og andre moralsk forvirrede, har motarbeidet alle initiativ for å svekke Hamas sin makt, noe som også har bidratt til å forlenge og forsterke den humanitære krisen.
Her er ti fakta i den moralske forvirringen om Gaza.
1. Da Israel tok kontroll over Gaza i en forsvarskrig i 1967 var forventet levealder blant palestinerne der 49 år.
2. Da Israel trakk seg helt ut av Gaza i 2005 hadde forventet levealder økt til 72 år.
3. Da Israel hadde hatt kontroll over Gaza i tre år i 1970, var befolkningen der 343.000 palestinere. Nå er innbyggertallet over 2,1 millioner, og til tross for store dødstall har fødselstallene vært større også under krigen.
4. Før 7. oktober-massakren i 2023 var det rundt 17.000 palestinere fra Gaza som daglig reiste inn i Israel til jobb og handel. Antallet var økende.
5. Egypt har bygd store barrierer for å hinder palestinere i Gaza fra å kunne evakuere ut i Sinai.
6. Tidlig i krigen ba Israel FN om hjelp til å evakuere store deler av Gazas befolkning for å holde dem borte fra krigsområdet. FN sa nei.
7. Med unntak av kortere perioder har Israel latt mat strømme inn til Gaza-stripen. I alle andre kriger blir det ikke forventet at land i krig skal slippe inn mat til en fiendtlig befolkning.
8. Når Israel har holdt tilbake forsyninger eller opprettet egne ordninger, har det vært med mål om å svekke Hamas og presse dem til å gjøre en slutt på krigen.
9. 370 lastebil-lass med nødhjelp ble levert gjennom israelske grensestasjoner mandag 18. august. 180 paller ble sluppet fra luften. 350 lastebill-lass ble plukket opp på Gaza-siden, men fortsatt står varer tilsvarende flere hundre lastebil-lass klar til distribusjon på Gaza-siden av grensen.
10. Disse faktaene blir sjelden eller aldri rapportert av de store norske mediene, fordi det ikke passer inn i oppbyggingen av blodanklagen om folkemord.
Les mer i artikkelen: Fem tanker å ha i hodet når MIFF blir offer for falske anklager om å støtte folkemord
