Denne uken arrangerer Iran et toppmøte for alliansefrie stater. Til sammen 120 stater, hovedsakelig utviklingsland i Afrika, Asia og Sør-Amerika, er med i bevegelsen, som forkortes NAM (Non-Aligned Movement) på engelsk.
De neste tre årene skal Iran og president Mahmoud Ahmadinejad lede NAM. Toppmøtet i Teheran blir utnyttet av ayatollahene til å vise at landet på ingen måte er så isolert som vestlige land liker å tro.
Når et regime som Iran holder fest, kan det være vanskelig for noen gjester å vite om de skal møte opp. Israel oppfordret FNs generalsekretær Ban Ki-moon på det sterkeste å holde seg borte fra Teheran, men han neglisjerte advarselen.
Irans invitasjon
Men deltakelse er også en utfordring for vertskapet. Hvem skal man invitere og ikke? I helgen kom det fram at Iran hadde invitert Hamas-leder Ismail Haniyeh, som er statsminister for Hamas-regimet på Gaza-stripen.
Da det ble kjent at Haniyeh var invitert, kom reaksjonen fra de Fatah-kontrollerte selvstyremyndighetene i Ramallah kontant. Medarbeidere av Mahmoud Abbas meldte at presidenten kom til å boikotte møtet dersom Haniyeh dro. PA-statsminister Salam Fayyad omtalte iranernes invitasjon som «et knivstikk i ryggen til palestinernes nasjonale prosjekt». Bare én organisasjon har rett til å representere hele det palestinske folk, fastslo Fayyad, og det er PLO.
Hamas takket nei
Svaret fra Hamas kom noen timer senere. Haniyeh valgte å takke nei til invitasjonen, for å unngå å «forverre splittelsen» i det palestinske folk. Omtrent samtidig kom det melding fra Teheran at Hamas-lederen aldri hadde blitt invitert til toppmøtet. Dermed la stormen seg.
Journalist Avi Issacharoff i den israelske avisen Ha’aretz melder onsdag 29. august hva som mer enn noe annet lå bak Haniyehs avslag til Iran. Uavhengig av interne palestinske hensyn, konkluderte Hamas-ledelsen med at et besøk i Iran ville gjøre mer politisk skade enn godt.
Kontakt med Iran på dette tidspunkt er omstridt på grunn av Teherans klare støtte til Bashar Assad og Assad-regimets brutale militære krigføring mot opposisjonen i Syria. Blant dem som blir massakrert i Syria er det både palestinere og medlemmer av Det muslimske brorskap, den islamske bevegelsen som Hamas er en del av. Iranernes allianse med Assad er betydelig sterkere enn med Hamas. Da Hamas ifjor nektet å gi offentlig støtte til Assad-regimet, reduserte Iran sin økonomiske bistand til Hamas. I mai gjorde Hamas det klart at de ikke nødvendigvis kommer til å kaste seg inn i en krig mot Israel dersom det bryter ut krig med Iran.
Ramallahs protester på invitasjonen av Haniyeh kan ha kommet i rette tid for Hamas. Det ga dem en mulighet til å kamuflere sin splittelse med Iran med edle ønsker om å ikke splitte det palestinske folk.