PLO- og Fatah-leder Yasser Arafat ble født i Kairo i Egypt 24. august 1929. Han døde på sykehus i Frankrike 11. november 2004.
I forbindelse med tiårsdagen for Arafats død, har Amos Harel skrevet en artikkel i den venstreorienterte avisen Ha’aretz. Den israelske veteranjournalisten påpeker at Israels holdning til Arafat var tredelt. Fra Fatah vokste fram på 1960-tallet og frem til Oslo-avtalen i 1993 var han erkefienden. Fra 1994 til september 2000 representerte han i en kortere periode et håp om fred. Men denne optimismen ble svekket med selvmordsbombene på busser på midten av 1990-tallet og forsvant med utbruddet av den andre intifadaen. Fra september 2000 til november 2004 var han igjen fienden.
– Det er klart at Arafat aldri oppga terror som et middel for å oppnå nasjonale og personlige mål. Han fortsatte å flørte med terror, og med Hamas, gjennom de syv år av Oslo-perioden og returnerte til den helhjertet etter intifadaen brøt ut, skriver Harel.
I januar 2002 stanset israelske styrker et skip med våpen som var på vei til palestinske områder. Israelerne kunne bevise at Arafat personlig var involvert i smuglingsforsøket. Etter dette ble Arafat gitt opp av daværende president i USA, George W. Bush. Samme måned vedtok Fatah å gjenoppta terrorangrep inne i Israel, og de begynte med å sende sine folk for første gang i selvmordsterrorangrep. Tre måneder senere gjennomførte Israel en større anti-terror operasjon i de palestinske byene på Vestbredden, og Arafats hovedkvarter i Ramallah ble omringet av israelske stridsvogner.
Det har versert ulike teorier om hva som forårsaket Arafats død. AIDS, en alvorlig infeksjon eller forgiftning er nevnt.
«Palestinerne, som alltid setter pris på en god konspirasjonsteori, valgte siste alternativ og anklaget Israel. Men det faktum at de, til tross for gjentatte løfter, aldri har publisert bevis indikerer at det ikke finnes noen bevis,» skriver Harel.
I morgen vil Fatah bruke tiårsdagen for Arafats død til å mobilisere til massedemonstrasjoner i deres kamp om Jerusalem. «Arafat ville nok ha godkjent idéen,» avslutter Harel tørt.