– Vi opplever en usedvanlig bevegelse over hele landet. Flere og flere innser at Zionist Union kommer til å vinne dette valget, og at jeg kommer til å danne den neste regjeringen, sier en seiersstemt Isaac Herzog til Ha’aretz’ journalist Ari Shavit, som har gjort et omfattende intervju med Netanyahus utfordrer ved Knesset-valget 17. mars.
Zionist Union er navnet på felleslisten for Isaac Herzogs Arbeiderpartiet og Tzipi Livnis Hatnua. Herzog er statsministerkandidat for de første to årene og Livni for de to siste. Den senere tiden har Zionist Union hatt en svak ledelse foran Netanyahus parti Likud på meningsmålingene, men Netanyahu har hele veien hatt klart størst oppslutning som statsministerkandidat, og utfallet av hva som blir den neste koalisjonen i Knesset bestemmes selvfølgelig av hvem de mindre partiene velger å støtte.
– Dette er mitt øyeblikk
Herzog mener ubeskjedent at han har overrasket ved tidligere anledninger, og at han nå er klar for å overraske igjen.
– På samme måte som jeg overrasket alle i fortiden, skal jeg overraske alle denne gangen også. Dette er mitt øyeblikk, sier han.
Etter av venstresiden i Israel mistet den sammenhengende makten de hadde hatt fra 1948 til 1977, er det bare to fra Arbeiderpartiet som har klart å bli valgvinnere: Yitzhak Rabin og Ehud Barak. Selv om Herzog i utgangspunktet ikke anses for å ha samme tyngde som noen av dem, ser Ha’aretz-journalisten Ari Shavit visse fellestrekk mellom dagens situasjon og omstendighetene da Netanyahu tapte valget mot Barak i 1999: Venstresiden har lyktes med å mobilisere og fremstå med et bestemt mål i en tid da høyresiden samtidig fremstår splittet og forvirret. Mediene gjør alt de kan for å sverte Netanyahu. Og to statlige rapporter ble publisert på beleilige tidspunkter for opposisjonen, nemlig rapporten om overforbruk i statsministerens husholdningsbudsjett og rapporten om den vedvarende og økende boligkrisen i landet.
Historisk kjente røtter
Isaac Herzog har røtter å slekte på som er kjente fra historiebøkene. Han er oppkalt etter sin bestefar Yitzhak HaLevi Herzog, som var sjefsrabbiner for ashkenazi-jødene i landområdet fra 1936 til sin død i 1959 – først i tiden under Palestina-mandatet, og deretter som den første med dette vervet i staten Israel fra 1948.
Sjefsrabbinerens sønn, Isaac Herzogs far, var Chaim Herzog, som var Israels sjette president fra 1983 til 1993. Chaim Herzog var tidligere i sin karriere sjef for Israels militære etterretningstjeneste, og ambassadør for Israel i FN. Før staten Israel ble opprettet, gjorde han tjeneste i Palestina-jødenes forløper til IDF, forsvarsorganisasjonen Haganah.
Chaim Herzogs kone og Isaac Herzogs mor Aura Herzog lever fortsatt. Også hun var i sin tid aktiv i Haganah. Hun er blant annet kjent for å ha grunnlagt miljøorganisasjonen Council for a Beautiful Israel, som hun fortsatt er leder for.
En av hans onkler var Yaakov Herzog, som var diplomat for utenriksdepartementet fra staten ble opprettet i 1948, og generaldirektør ved statsministerens kontor under Golda Meir og Levi Eshkol fra 1965 til sin død i 1972.
En annen av hans onkler var Abba Eban, som var minister i israelske regjeringer i 15 år i strekk fra 1959 til 1974, og som etter det fortsatte som Knesset-politiker helt til 1988.
Hevder han vil gjøre Israel annerledes
Isaac Herzog er født i 1960, og kommer fra bydelen Tzahala i Tel Aviv. Der bor han fortsatt i sitt barndomshjem, sammen med sin kone Michal og deres tre barn Noam (26), Matan (22) og Roey (15). Utenom politikken er yrket hans advokat, i firmat Herzog, Fox & Neeman i Tel Aviv.
Han har vært Knesset-representant for Arbeiderpartiet siden 2003. Fra 2005 til 2011 hadde han ministerposter i flere regjeringer – først som bygge- og boligminister, deretter som turistminister, så minister for diasporajødene, de jødiske samfunnene og kampen mot antisemittisme, og de siste årene som sosial- og velferdsminister.
I november 2013 ble han valgt til leder for Arbeiderpartiet, og siden den gang har han stått opp som leder for opposisjonen i Knesset.
– Jeg kjemper mot en smart og sofistikert person som ikke tåler kritikk, sier han om Netanyahu. Herzog beskylder Likud-lederen for å opptre hysterisk, skape frykt i nasjonen, sette den jødiske demokratiske staten i fare, og for å bryte ned Israels forholdet til Israels viktigste strategiske alliansepartner USA. I valgkampen sitter anklagene løst. Det gjør løftene også.
– I løpet av mindre enn ett år etter at jeg blir statsminister, vil Israel være et annerledes land: roligere, beroliget og rasjonelt, lover Herzog.
Vil avvikle bosetninger
Herzog blir spurt av Ha’aretz’ journalist hvilke fem ting han først vil gjøre hvis han blir statsminister.
– Først vil jeg besøke min fars grav, begynner han.
– Deretter vil jeg gjennomføre Trajtenberg-programmet, sier han, og viser med det til en plan for en omfattende sosialøkonomisk reform der økonomen Manuek Trajtenberg er arkitekten. Trajtenberg er Zionist Union-kandidat til finansministerposten.
– Så vil jeg dra til Washington og møte president Obama, og begynne på et nytt kapittel med ham. Jeg vil dra til Kairo og møte president Al-Sisi, og se om han kan få Mahmoud Abbas tilbake på sporet i fredsforhandlingene. Og jeg vil gjøre noe for den arabiske befolkningen, kanskje utnevne en arabisk minister. Jeg vil vise at tiden med splid og en intern splittelse er over, og at en tid med legedom og forsoning har begynt, sier han.
Herzog er innstilt på å trekke Israel tilbake fra deler av Vestbredden og å avvikle bosetninger.
– Jeg vil forsøke å sette i gang en prosess som vil føre palestinerne mot en avtale. Beslutningen om tilbaketrekning fra Gaza i 2005 var korrekt demografisk sett, men en lekse har vi lært: Det blir ingen tilbaketrekning hvis ikke det finnes noen som kan ta over ansvaret for territoriet, sier han.
Det var som kjent etter Israels tilbaketrekning at Hamas fikk overtatt makten i Gaza og intensiverte sine rakettangrep mot Israel fra territoriet.
– Så hvis det ikke viser seg å være mulig å oppnå en permanent avtale, vil jeg forsøke å inngå en midlertidig avtale der vi fastsetter grensene og sikrer forsvarsmulighetene. Deretter vil jeg fjerne bosetninger dersom tiden for det kommer. Men bare slik som Begin gjorde det, gjennom avtaler og etter dialog med bosetterne selv, sier han.
