Fredag 20. mai sendte programmet Underhuset i TV2 Nyhetskanalen en debatt om norske mediers dekning av Israel og palestinerne. I panelet satt fast kommentator Jon Hustad, blogger og norsk jøde Suzanne Aabel, utenriksmedarbeider i NRK Sidsel Wold og nyhetssjef i Klassekampen Mímir Kristjánsson.
Programleder Yama Wolasmal innledet med følgende spørsmål: Gir norsk presse et fordreid bilde av Israel? De to mediefolkene svarte nei. Hustad og Aabel svarte ja.
Wold hevdet at «Den arabiske felleslisten i Knesset kommer aldri til å sitte i noen regjering, fordi de er arabiske» [MIFFs uthevning]. Det stemmer ikke, arabere har vært medlemmer av den israelske regjeringen. Det er representantenes anti-zionistiske holdninger og retorikk som først og fremst diskvalifiserer dem. I tillegg er de unaturlige regjeringspartnere fordi representanter på felleslisten står langt ute på den politiske venstresiden eller tilhører den islamistiske bevegelse. Det tar nok noen år før også norske regjeringer åpnes for kommunister eller sharia-tilhengere.
– Men hvordan har jødene det i arabiske land? spurte Wolasmal.
Det nektet Wold å svare på.
– Jo, men vi snakker om Israel-Palestina nå, svarte Wold og sendte programlederen et oppgitt blikk.
Hustad påpekte at «NRK fikk enstemmig kritikk etter dekningen av den forrige Gaza-krigen».
– Det var ikke enstemmig, svarte Wold. Men det var nettopp det det var. Hele Kringkastingsrådet samlet seg om en uttalelse hvor det ble gitt kritikk av dekningen.
Hustad og Wolasmal minnet Wold om en av hennes groveste uttalelser under Gaza-krigen i 2014. «Gaza-folk er livredde, for da vet de at det kommer inn masse nervøse israelske soldater som skyter på alt som rører seg,» sa Wold på Dagsrevyen fredag 11. juli.
– Den uttalelsen har jeg beklaget, begynte Wold. Det stemmer.
– Selv om det er hold i innholdet, fortsatte hun. Det stemmer ikke. – De israelske forsvarsstyrkene har utviklet de mest omfattende og avanserte tiltak for å minimere sivile tap i angrep mot legitime militære mål, påpeker den britiske obersten Richard Kemp i en artikkel fra 3. august.
Aabel forsøkte seg på å spørre Wold om hun er antizionist.
– Er du imot jøder i Israel, spurte Aabel.
– Men skal vi snakke om konflikten eller skal vi snakke om dekningen, svarte Wold.
– Er det ikke det vi gjør, svarte Aabel.
– Hva er spørsmålet ditt? repliserte Wold. Hun fortsatte å snakke om ulike begreper, og kom seg unna uten å svare på spørsmålet.
Hustad etterlyste at norske journalister må spørre seg selv hva som er alternativet for Israel når de skal møte trusselen fra terrorgrupper på Gaza-stripen. Skal Israel bare sitte stille og akseptere angrepstuneller og raketter.
– Jeg er ikke politiker. Jeg skal bare dekke det som skjer jeg, svarte Wold.
– Jeg dekker ikke denne konflikten lenger. Vi snakker om regnet som falt i fjor, fortsatte Wold.
Det var vel nettopp det som var debattens kjernespørsmål: Har dekningen før og nå gitt et fordreid bilde av Israel? Wold kan ikke løpe fra sitt bidrag i så måte.
Det stemmer heller ikke at Wold ikke dekker konflikten lenger. Det kan enhver som hører og ser NRK få bekreftet nesten ukentlig.
Et av Kristjánssons bidrag i debatten var å hevde at Hamas sine «overgrep og forbrytelser er gjennomdekket i norske medier». Men han tok seg i det.
– Det kunne sikkert vært enda mer. Det kunne sikkert vært grundigere.
Søk i A-tekst i norske papiraviser, viser at Hamas er nevnt 181 ganger hittil i 2016. Til sammenligning er Israel nevnt 2458.
«Det kunne sikkert vært enda mer.» Indeed!
