I går var jeg på trening. To eldre karer, som jeg ikke kjenner, stod og snakket om USAs nye president Donald Trump i garderoben.
– Han burde bli skutt og malt opp til revemat, sa den ene. «Garderobeprat», som ble et uttrykk på slutten av den amerikanske presidentvalgkampen, viste seg igjen fra en av sine uhyggelige sider.
Jeg blandet meg ikke inn karenes samtale, men etterpå tok jeg meg frihet til å spørre presidentens «dommer» på tomannshånd om hvilke kilder han har når han mener noe om Trump.
– Jeg leser hva de ulike avisene skriver, nå sist var det Dagbladet, svarte han.
Det er ikke første gang jeg har møtt folk som har uttrykt dødsønsker for meningsmotstandere etter å ha blitt oppflammet av norske medier.
Men Dagbladet er ikke alene om giftige ord. Vi har nettopp lagt bak oss en tøff amerikansk valgkamp. Jeg trenger ikke å gå lenger enn til mine egne amerikanske bekjente. Der finner jeg blant annet noen som tror på de mest horrible konspirasjonteorier mot Hillary Clinton, og andre som hele sitt liv har stemt republikansk, men ikke kunne få seg til å gjøre det i 2016 da Trump var republikansk kandidat. En dansk bekjent skrev i sommer at Obama ikke kom til å gå av, men ta diktatorisk makt. Mange konspirasjonsteorier er blitt hakket til revemat de siste ukene.
MIFFs dekning av amerikanske presidenter
Hvordan kommer MIFF til å dekke Trump? – Vi kommer til å dekke ham slik som vi har dekket Barack Obama, og slik som vi dekket George W. Bush.
For det første betyr det at bare presidentens politikk og uttalelser tilknyttet Midtøsten, Israel og det jødiske folk er relevante for oss.
For det andre betyr det at det er israelernes ulike syn på Trump, uttrykt gjennom stemmene til meningsmålinger, toneangivende ledere, journalister og akademikere, som er det interessante – ikke hva ulike ledere i MIFF måtte mene om presidenten.
MIFF er en partipolitisk nøytral organisasjon – ikke bare når det gjelder Norge og Israel, men også USA og alle andre land. Blant MIFFs medlemmer vil du for eksempel finne folk som er sterke motstandere av Obama på grunn av hans liberale familiepolitikk og folk som er sterke tilhengere av Obama på grunn av hans sosial- og helsepolitikk. På samme måte vil MIFFs medlemmer ha svært ulike meninger om Trumps forskjellige politikkområder og utspill. Den eneste måten MIFF kan fortsette å være en bred allianse av norske Israel-venner, er ved å holde alt det som ikke er relatert til Israel borte. Hva den enkelte tillitsvalgte, medlem eller ansatte i MIFF mener om amerikansk og norsk politikk er helt uvedkommende for organisasjonen.
Israelerne hadde på mange måter et delt syn på Obama. MIFF gjenga de ulike stemmene, og vi gledet oss over alle uttalelser og politiske valg som klart var i støtte til Israel. En god del av støyen i forholdet mellom USA og Israel de siste årene skyldes personlige motsetninger mellom Benjamin Netanyahus nære krets og Obamas nære krets. Den nære alliansen mellom landenes byråkrati, næringsliv og befolkning som er bygd opp over en rekke presidentperioder, er ikke svekket.
Israelerne er og vil også være delte i synet på Trump. MIFF skal gjengi de ulike stemmene, og søke å forklare og utdype hvorfor noen er skeptiske og noen er euforiske. I noen saker er det bred politisk enighet i Israel, for eksempel når det gjelder støtte til amerikansk ambassadeflytting. I slike saker vil MIFF snakke med klar og høy stemme. I andre saker er det dyp politisk splittelse i Israel, for eksempel når det gjelder spørsmål om annektering av deler av Vestbredden. I slike saker skal MIFF fortsette å gjengi de ulike siders argumenter.
Obama så seg selv som en venn av Israel helt til det siste. Da han styrte Det hvite hus, ble sikkerhetssamarbeidet med Israel sterkere enn noen gang før. Obama var tydelig på at Israel skal være en jødisk stat, og dermed kom ikke fredsprosessen med et palestinsk lederskap som avviser et jødisk Israel noen vei.
Vil Trump være bedre for Israel? Bare tiden vil vise. Trump har sagt mye som er møtt med entusiasme i Israel.
Var George W. Bush bra for Israel? Han tvang for eksempel fram palestinsk valg med den islamistiske gruppen Hamas som deltakere. Valgseieren til Hamas banet vei for maktovertakelsen på Gaza-stripen i 2007. Har dette vært bra eller dårlig for Israel? Kanskje, kanskje ikke? Noen vil si ja, andre vil si nei – vi vil kanskje aldri vite hva alternativet ville være. Bush tok knekken på Saddam Hussein, en diktator som angrep Israel med raketter. Men kan utviklingstrekkene som Irak-invasjonen startet eller akselererte være til større skade for Israel på sikt? Vi har neppe sett fasiten.
Først om 10-20 år vil vi kunne ane fasiten på Obamas atomavtale med Iran: Ble den tålmodige ayatollaers sikre vei til atombombe, ga den Israel nødvendig tid til å kunne kontre trusselen på egenhånd eller fikk den iranerne til for framtiden å begrense sitt atomprogram til sivile formål?
Trump kommer nok også til å gjøre avtaler. Vi kan bare håpe at de på kort og lang sikt tjener til å sikre og styrke det jødiske folkets eneste stat. Bare tiden vil vise.
Her i Norge vil MIFF fortsette å være partipolitisk nøytral. Lakmustesten for Israel-vennskap er ikke hvilke parti eller hvilken president man stemmer på eller støtter. Hovedspørsmålet er om man støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland.
MIFF vil jobbe for en framtid der vi, slik som i USA, har toppledere som kjemper om hvem som er de mest Israel-vennlige. I mellomtiden vil vi gjengi ulike israelske stemmer mens de leter etter fasiten på Trump, Obama og deres forgjengere og etterfølgere.
