I den senere tid har det vært flere artikler om hvor mye jødene tapte materielt i Holocaust i israelske aviser.
Bakgrunnen er en rapport som ble framlagt av den israelske regjeringen 19. april 2005. Rapporten foretar ingen beregning av erstatninger for død (6 millioner døde) og lidelsene til mange overlevende. Det dreier seg utelukkende om de materielle eiendelene jødene hadde og ble fratatt.
9 millioner plyndret
I tillegg til at de 6 millionene som ble drept, ble også 3 millioner overlevende fratatt det meste: Leiligheter, fast eiendom, bankkontoer, bedrifter, personlige eiendeler, forsikringsutbetalinger, gull og smykker, kunst, aksjer og andre verdipapirer, penger i ulike valutaer osv. 9 millioner jøder ble plyndret. Beløpet er anslått til 1400-2000 milliarder kroner! Det er anslått at jødene totalt sett bare har fått igjen igjen 20 % av det de ble fratatt av nazistene.
Tyskland
I 1952 inngikk Israel og Vest-Tyskland en avtale at tyskerne skulle betale erstatninger for Holocaust. Ikke for lidelse og død, men for noe av de tapte eiendelene. Pengene kom godt med for Israel den gangen. Men nå er avtalen et rent tap for Israel. Israel fikk den gangen 30 millioner tyske mark som en erstatning til de jødene som flyttet til Israel. Samtidig forpliktet Israel seg til å betale en ekstra støtte til dem. Denne støtten er nå mange ganger så stor som beløpet fra Vest-Tyskland til dette formålet.
Få tilbake eiendommer
Rapporten anbefaler at den israelske regjeringen støtter arbeidet med å få igjen jødisk eiendom fra sveitsiske banker og forsikringsselskaper, og dessuten å få igjen kunst som ble stjålet. Den går også inn for at Israel registrerer all jødisk eiendom som er blitt «stjålet, nasjonalisert og forlatt … når jøder dro fra sine opprinnelsesland fra 1933 og til i dag».
Det dreier seg om enorme beløp i mange land – ikke minst arabiske og muslimske. De aller fleste jødene har forlatt disse landene, for det meste som rene flyktninger, altså uten å få noe særlig av eiendelene med seg.
I Øst-Europa har jøder fått igjen litt eiendom noen steder, særlig eiendom som de jødiske menighetene eide sammen (synagoger m.m.). Men i Polen og andre land er emnet meget følsomt, fordi det dreier seg om så store verdier. Det var over 3 millioner jøder i Polen før krigen, 10 % av befolkningen. I Warszawa var 30 % av befolkningen jøder. Dersom jødene skulle få erstatning for alt det alle disse eide, vil det bety enorme utgifter for Polen.
I begynnelsen av år 2004 var fremdeles over en million Holocaust-overlevere i live verden over. Men når det nå er 60 år siden 2. verdenskrig sluttet, minker tallet raskt av naturlige årsaker.
Devaluere Holocaust?
Mange mener at jødene må sikre seg de eiendelene de har krav på. Men det er også noen som mener at det er best å bare la saken ligge. Blant dem er Shlomo Avineri, som er professor i politisk vitenskap ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem. Hans bestefar bodde i et stort og fint hus noen kilometer fra dødsleiren Auschwitz i Polen. Etter krigen var nesten hele familien død. Avineri er den eneste lovlige arvingen som lever nå. Det bor heller ingen andre jøder i landsbyen lenger. Avineri mener at det vil ødelegge forholdet til Polen, ett av de mest vennlige landene i Europa, dersom jødene skal begynne å kreve de enorme eiendommene de etterlot.
Andre jøder mener at dersom man begynner å snakke om penger i forbindelse med Holocaust, devaluerer man det hele. Holocaust er en så fryktelig og enestående tragedie at det ikke er riktig å blande penger inn den, det er på en måte å trekke katastrofen ned på et nivå den ikke bør være.
Holocaust som yrke
Det er også et faktum som mange beklager at advokater og andre (mange av dem selv jøder) har tjent store penger på å føre rettssaker mot sveitsiske banker og andre for at det skal bli utbetalt penger jøder har krav på etter Holocaust. Men i flere tilfeller er lite av pengene kommet de Holocaust-overlevende og deres etterkommere selv til gode. Noen spør seg om hele prosessen har gjort mer skade enn gagn.
Jødene har mistet mest
I bakgrunnen ligger hele tiden spørsmålet om de palestinske flyktningene fra 1948 og erstatninger til dem for tapt eiendom. Mye av det de palestinske flyktningene dro fra, har israelske jøder overtatt. Det blir ofte framstilt som noe fryktelig stygt (jødene har «stjålet» landet). Men det er akkurat det samme som russere, polakker, egyptere og mange andre folk (også nordmenn) gjorde med jødenes eiendom etter 2. verdenskrig og siden når jødene flyktet etter at staten Israel ble opprettet i 1948.
Også i utallige andre flyktningetragedier verden over i århundrer har selvsagt de som ikke flyktet, overtatt eiendommene til dem som ble borte. For eksempel overtok russere naturligvis husene til finnene som flyktet fra Karelen under 2. verdenskrig.
Mange israelere ønsker å dokumentere alle de kravene det jødiske folket har, og understreke at det må gjelde like regler for alle. Dersom israelerne skal betale palestinerne full erstatning hus for hus, tre for tre osv., må jødene forlange erstatninger etter nøyaktig de samme reglene – både i Europa, arabiske land og andre land som jødene har måttet flykte fra. Og det kan ikke være slik at de som dreper sine minoriteter, skal slippe billigere fra å betale erstatninger enn dem som bare jager dem. Israel vil nok i så fall forlange full erstatning både for eiendommene til de levende og de døde.
Det israelerne ikke kan godta, er at de skal betale erstatning til palestinerne, men ikke få erstatning for det de selv har mistet.
En løsning på dette er at erstatningene til palestinerne blir overtatt av verdenssamfunnet. Det var det opplegget president Clinton foreslo under forhandlingene i år 2000 før og like etter at intifadaen brøt løs. Det ville bli mye billigere for Europa og de arabiske land enn en full erstatning til alle parter, fordi de da slipper å betale jødene det de egentlig har rett på. For jødene ville det være et tap sammenliknet med et fullt erstatningsoppgjør. Og skulle man ta hensyn også til lidelse og død, ville beløpene jødene har krav på sprenge alle rammer. Det palestinerne opplevde i 1948 (å flykte noen få mil innenfor samme språk- og kulturområde), er det som de heldige jødene i Europa slapp med.
En full erstatning ville jødene – som gruppe – tjene stort på. Totalt sett skylder ikke jødene verden noe som helst.
