Det internasjonale samfunnet har vært uforbeholden i sin støtte til Israels militære angrep mot iranske og syriske mål i Syria natt til torsdag. Flere land har fordømt det iranske rakettangrepet, som Israel svarte kraftig på. Landene understreker at Israel har full rett til å forsvare seg selv.
Den siste setningen – at Israel forsvarer seg selv – er særdeles viktig, skriver Raphael Ahren, kommentator i nettavisen Times of Israel.
For hvis den israelsk-iranske konflikten eskalerer og blir en fullskala krig – gitt Teherans tilsynelatende vilje til å forankre seg selv militært i Syria for enhver pris – blir følgende scenario dessverre mer og mer sannsynlig: Israel vil stå alene. Ingen, selv ikke de beste venner, kommer Israel til unnsetning.
USA, Frankrike, Storbritannia og flere andre viktige land har stilt seg bak Israel etter torsdagens kraftige angrep. Tysklands utenriksminister kalte Irans angrep for «en alvorlig provokasjon som vi fordømmer på det sterkeste». Den tyske kansleren Angela Merkel skal i en telefonsamtale ha bedt den iranske presidenten Hassan Rouhani om å dempe spenningen i regionen.
Strongly condemn Iranian rocket attack against Israeli forces. Fully support Israel’s right to defend itself. Urge Iran to refrain from further escalation. Crucial to avoid increased instability in the region https://t.co/bAdmiDACbV
— Boris Johnson (@BorisJohnson) May 10, 2018
Den kanskje mest overraskende støtteerklæringen kom fra Bahrain, et lite Gulf-land som Israel aldri har hatt noen diplomatiske forbindelser med.
– Så lenge Iran fortsetter den nåværende status med soldater og raketter i regionen, så har ethvert land – også Israel – rett til å forsvare seg selv ved å eliminere faren, sier Khalid bin Ahmed Al-Khalifa, Bahrains utenriksminister.
At en arabisk leder støtter en israelsk militæroperasjon er ekstremt sjeldent, om ikke enestående. Al-Khalifas kommentar er enda mer utrolig med tanke på at Irans angrep trolig var rettet mot et militært mål og ikke sivilt.
Men til tross for alle de sympatiske støttemeldingene fra hele verden, står Israel alene i møtet med et stadig mer fiendtlig innstilt Iran, skriver Ahren.
Following reports about Iranian rocket attacks on Israeli army outposts: severe provocation that we most strongly condemn. Key that the situation not escalate any further: pic.twitter.com/hRBg9jxan6
— GermanForeignOffice (@GermanyDiplo) May 10, 2018
For selv om den islamske republikken er forbitret over at USA trakk seg ut av atomavtalen og at Israel har ødelagt mye av deres infrastruktur i Syria, blir de oppmuntret av Assad-regimets tilsynelatende seier i den syriske borgerkrigen og Hizbollahs gode valgresultat i Libanon. Derfor er det lite sannsynlig at Iran kommer til å vike i sin kampanje med angrep mot den jødiske staten.
Byrden med å forsvare Israel mot raketter, droner som er lastet med eksplosiver og andre farlige infiltrasjoner, hviler ene og alene på det israelske forsvarets skuldre.
Ingen forventer at Bahrain, eller for den saks skyld Tyskland eller Frankrike, skal sende soldater for å hjelpe Israel mot den iranske fienden. Og Israel har heller aldri bedt om hjelp fra utenlandske soldater for å forsvare landet. Men heller ikke USA, uansett hvor pro-Israel landet er, vil tilsynelatende investere få – om noen – ressurser i å bekjempe Teherans aggresjon, påpeker Ahren.
Da USAs president Donald Trump annonserte at landet trekker seg fra Iran-avtalen påpekte han Irans rolle i Syria og resten av Midtøsten, men han kom ikke med noen trussel om å stanse den islamske republikken med militære midler.
Trump vet godt at hans politiske støttespillere i USA er livredde for ideen om amerikansk involvering i nok en krig i Midtøsten. Han har to ganger beordret rakettangrep mot syriske mål etter at Bashar al-Assad gasset sin egen befolkning, men Trump understreket begge gangene at han ikke ønsket å trekke USA inn i en komplisert krig.
Den amerikanske presidenten har til og med uttrykt et ønske om å trekke de siste amerikanske soldatene, som kjemper mot IS, ut av det krigsherjede Syria.
USAs assisterende viseutenriksminister, Andrew Peek, har også understreket at Washington ikke har noen konkrete planer om å hindre Iran i å forankre seg militært langs den syriske grensen mot Israel.
– Selv med amerikansk støtte og grønt lys fra en vennligsinnet president vil en militærkampanje først og fremst være i Israels hender, sier Amos Yadlin, tidligere leder av Israels militære etterretning og nåværende direktør for Institutt for nasjonale sikkerhetsstudier ved Tel Aviv Universitet.
Nylig sa Israels statsminister Benjamin Netanyahu at det internasjonale samfunn må forhindre Irans Quds-styrker i å forankre seg i Syria.
– Vi må forene våre krefter for å kutte tentaklene av denne ondskapen som nå brer om seg i regionen vår, sa Netanyahu i en tale torsdag.
Han snakker trolig for døve ører. Når det gjelder Iran i Syria har Israel vært nødt til å gjøre jobben alene, og vil måtte fortsette med det, avslutter Ahren.
