Israel har ført krig i Gaza for å få til en langvarig våpenhvile og aller helst varig fred. Spørsmålet er om det er mulig. Når dette skrives, har Hamas først sagt nei til våpenhvile. Deretter har gruppen godtatt våpenhvile, i første omgang for en uke. Det er å håpe at våpenhvilen vil bli forlenget og at det til slutt kan bli en ekte fred. Hvis det ikke går: At det kan bli lenge til neste krig. For å ruste opp Hamas har tidligere sagt at våpenhvilen bør være på ett år. Bakgrunnen er at Hamas, som er islamistisk, ikke kan inngå noen varig fred med jøder, og derfor heller ikke med Israel.
Hamas har nå som mål å ruste opp, skaffe seg store lager av nye og bedre raketter, og så starte krigen på nytt så snart det føler seg sterkt nok. Det er ikke problemer med penger til våpen, Iran betaler. Det gjenstår å se om befolkningen i Gaza vil være med på dette. Langvarig våpenhvile Israel ønsker en langvarig våpenhvile, helst en som går over i en ekte fred. En avgjørende betingelse for at det skal være mulig, er at Hamas ikke får anledning til å ruste opp. Det gjelder alle slags våpen, men først og fremst raketter som kan nå mål i Israel. Det meste av forhandlingene Israel har hatt i forbindelse med våpenhvilen, dreier seg om kontroll av grensen mellom Gaza og Egypt. Situasjonen før krigen Hamas har hatt en ganske stor produksjon av hjemmelagde raketter, de såkalte Kassam-rakettene.
De har vært meget lite presise, mange av dem har derfor rammet i ubebodde områder. Men noen har også rammet i boligstrøk, på skoler, barnehager m.m. Rakettene har hatt forholdsvis kort rekkevidde og rammet derfor bare de delene av Israel som ligger nærmest Gaza. Mest kjent i denne forbindelsen er byen Sderot. I tillegg har Hamas hatt en omfattende smugling av raketter og andre våpen fra Egypt. Det har vært hundrevis av tunneler mellom Egypt og Gaza. Mye av det som er fraktet der, er vanlige, sivile varer, men altså også raketter. Under våpenhvilen som var før denne krigen begynte, stod Hamas særlig fritt til å smugle stadig mer langtrekkende raketter.
Under krigen de siste ukene tok Hamas en del av disse rakettene i bruk. Derfor har områder som tidligere ikke var truet, kommet under angrep, slik at over én million israelere bor innenfor rakettenes rekkevidde. Det skulle egentlig være umulig å smugle våpen gjennom Egypt. Egypterne har underskrevet avtaler om at de skal forhindre våpen å komme fram til grenseområdet mot Gaza, for ikke å si å forhindre dem i å komme inn i Gaza. Problemet er at egypterne har tatt denne oppgaven meget lite alvorlig. Israel har gitt egypterne mange data over hvem som drev smuglingen, hvilke tunneler som ble brukt osv. Men bortsett fra noen ganske få aksjoner mot enkelttunneler – så få at det ikke spilte noen nevneverdig rolle – har Egypt latt smuglingen få pågå temmelig fritt. Situasjonen framover Israel håper at den harde medfarten Hamas har fått, vil få terroristene til å avstå fra å utfordre Israel igjen i den nærmeste framtida. På lengre sikt er det avgjørende at Hamas ikke får mulighet for å ruste opp. Der er det to land som spiller en nøkkelrolle: USA og enda mer Egypt. USAs rolle Like før Condoleeza Rice gikk av som utenriksminister, skrev hun på USAs vegne under et ”MOU”, Memorandum of understanding.
Det er en slags avtale om at USA skal arbeide for å forhindre våpensmugling. USA vil stille utstyr og spesialister til rådighet for Egypt for å bidra til å begrense smuglingen. (Det er knapt noen som tror at den lar seg forhindre fullstendig.) Israel og USA vil forsøke, sammen med andre land, å stanse rakettene før de kommer til Sinai (den delen av Egypt som grenser til Gaza). Rakettene kommer for det meste fra Iran, noen er opprinnelig laget i Kina. Noen kommer med båt til havner i Egypt, ofte gjemt i annen last. Noen blir fraktet gjennom Sudan og smuglet over grensen til Egypt og deretter gjennom Egypt til tunnelene. Man må forsøke å oppdage og stanse dem underveis, selv om de fleste nok innrømmer at det ikke er lett. Sjøveien Egypterne sier at få av rakettene er smuglet gjennom tunnelene, de fleste er kommet sjøveien ved at båter kaster over bord last som blir plukket opp i Gaza. Israel tror at dette spiller en ganske liten rolle, og at egypterne sier det fordi de ikke vil ta skylden for at Hamas fikk ruste opp. Men noe er det kanskje i det også. Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia har lovt Israel å hjelpe til med å overvåke kysten og hindre dette. Vi får da håpe at de tar oppgaven mer alvorlig enn de har gjort utenfor Libanon, hvor marine-overvåkingen har vært en ren vits. Egypts rolle Det mest avgjørende blir sannsynligvis hvilken rolle Egypt velger å spille. Dersom landet fortsetter som før – og gjør det tilnærmet fritt fram for smugling – vil det antakelig bli vanskelig å forhindre en ny krig om noen måneder eller noen få år. Kan hende blir Israel nødt til å gjøre det som politikerne på høyrefløyen sier at Israel bør gjøre nå: Ta kontrollen på palestinsk side over grenseområdet mellom Gaza og Egypt og selv forhindre smugling der. Men Israel håper at det ikke blir nødvendig. Israel har hatt nær kontakt med Egypt under hele krigen. Lederne har ikke akkurat sagt rett ut at de støtter Israel, men de har lagt hovedskylden på Hamas. Når det ble for sterke reaksjoner hjemme, har de sagt noe stygt om Israel også. Men det er liten tvil om at de ikke ønsker at Hamas skal vinne. President Mubarak sa det rett ut til EU-ministre. Arabere kan være så store fiender av hverandre som de vil. Men det skal mye til at de hindrer andre arabere i å få våpen som skal brukes mot Israel. I den forbindelsen er det interessant at en ledende egyptisk tjenestemann, i følge en israelsk topp-diplomat, skal ha sagt at Egypt nå har ”legitimitet til å bekjempe smuglingen, for da hindrer vi Israels militære aktivitet”. En faktor til kan også spille inn: Egypt er ganske korrupt.
Så dersom Hamas betaler de lokale sikkerhetsfolkene godt nok, er det ikke sikkert de er så ivrige i tjenesten etter å finne smuglergods. Men forhåpentligvis vil det bli såpass fokus på akkurat dette at det vil være mulig å gjennomføre ordentlig kontroll. Det er billig å håpe. Befolkningen En faktor til kan komme til å spille en rolle: Om befolkningen i Gaza vil være med på nye krigseventyr. Både Egypt og USA har sagt at de vil kanalisere mye av støtten til Gaza gjennom det palestinske styret til Abbas (PA). På Vestbredden har Abbas’ folk faktisk klart å forbedre sikkerhetssituasjonen så mye at Israel har kunnet lette noe på restriksjonene, og det er nå en betydelig økonomisk vekst på Vestbredden. De siste ukene har det vist seg at folk på Vestbredden er trette og leie av krig og ikke vil bli innblandet i noen ny voldskampanje mot Israel. Vi kan håpe at også befolkningen på Gaza velger et bedre liv foran krig og død.
