Ron Ben-Yishai hadde nylig en meget interessant artikkel i sin avis Yediot Aharonot, gjengitt 11. juni 2014 på engelsk på ynetnews.com. Han setter det som nettopp hadde skjedd i Irak inn i en sammenheng. Det du leser nå, er en fri gjengivelse av stoffet fra Ben-Yishai.
Styrker fra ISIS (også kalt ISIL) har tatt kontroll over store områder av Irak i det senere. 10. juni tok de kontroll over Mosul, den nest største byen i Irak med 1,7 millioner innbyggere. Byen ligger i et område med olje og en oljeledning som går til Tyrkia. Ledningen kan frakte 15 % av Iraks oljeproduksjon.
ISIL står i denne sammenhengen for en islamsk stat i Irak, Syria og andre land i «Levanten». Det er en militær styrke som har tilslutning innenfor Al-Qaida og beslektede (og til dels enda mer ekstreme) bevegelser. Noen av soldatene som har kjempet for ISIL sommeren 2014, er fra Syria, Saudi-Arabia og andre arabiske land.
Sunni-opprør
Flertallet av befolkningen i Irak er shia-muslimer. Siden valgene i Irak har vært forholdsvis demokratiske, har shia-muslimene nå flertallet i parlamentet. De har også statsministeren, Nouri al-Maliki. Men som vanlig i de arabiske landene gir ikke den gruppen som har mest makt like rettigheter til andre grupper. Den demokratisk valgte regjeringen tar mest hensyn til interessene til shia-muslimene og feier til side sunni-muslimene, som hadde makten under Saddam Hussein.
De sunni-muslimske stammene i de områdene som ekstremistene nå har tatt kontrollen over, var egentlig motstander av ISIL og ønsket et mer moderat styre. Men diskrimineringen fra shia-muslimenes side har drevet dem i armene på ekstremistene og fått dem til å støtte dem militært.
I april 2014 var det demokratiske valg i Irak. I juni har statsministeren ennå ikke klart å danne regjering. Konfliktene er sterke.
ISIL har også tatt kontroll over noen områder i Syria. De ser for seg en sunni-stat på begge sider av grensen mellom Syria og Irak, en grense europeere i sin tid satte. I denne staten skal ekstreme varianter av sunni-islam ha makten.
Det som har skjedd og skjer i Irak, er enda et bevis på at demokratiske valg og at flertallet styrer ikke er nok til å gjøre et land til et demokrati. Minst like viktig er det at de ulike mindretall blir behandlet ordentlig.
Den irakiske hæren
Den irakiske hæren er underlagt den demokratisk valgte regjeringen. De fleste soldatene er shia-muslimer. De er trent og utstyrt av USA. Så langt har de hatt lite å stille opp mot ISIL-soldatene.
I fjor tok ISIL et område med sunni-befolkning i Anbar-provinsen, blant annet byen Faluja. Den irakiske hæren har ikke klart å ta byen tilbake. Sommeren 2014 tok ISIL-soldatene med støtte av lokale militser kontroll over Mosul og andre deler av Ninive-provinsen. De irakiske soldatene tok av seg uniformene, tok på seg sivile klær og sluttet seg til flommen av flyktninger.
ISIL kapret våpen og militære kjøretøyer som hæren hadde fått av USA. Da Obama trakk amerikanerne ut av Ninive-provinsen, var det mange som mente at USA burde etterlate en liten styrke til å hjelpe den irakiske hæren i en slik situasjon som nå har oppstått. Men Obama mente at det ikke var nødvendig.
Allierte
Konfliktene er kompliserte og foregår langs flere akser. En akse er altså etnisk-religiøse (shia, sunni, kurdere, alawitter, …). Men det er også konflikter innenfor hver av disse gruppene mellom ulike retninger og etter hvor alvorlig man tar sin tro. Det som er skjedd i Irak sommeren 2014, er at fanatiske grupper innenfor sunni-islam har tatt makten fra mer moderate grupper innen samme religiøse retning. ISIL ser ut for å lykkes med å skape et islamsk kalifat som fjerner grensen mellom Syria og Irak og siden kanskje også mellom Syria og Libanon.
Samtidig er det flere som i utgangspunktet har sympati for det folkevalgte shia-styret. Kurdere flest er sunni-muslimer, men moderate, og de frykter jihadistene i ISIL like mye som shia-muslimene og andre grupper gjør. De arabiske Golfstatene, som styres av sunni-muslimer, frykter også jihadistene.
At fanatiske sunni-muslimer er på frammarsj, øker sympatien for Assad i Syria, også fra sunni-muslimer som i utgangspunktet er imot ham.
Egypt frykter også at ekstremistiske sunni-muslimer på Sinai-halvøya vil bli styrket av ekstremistene i Irak og Syria.
[Men foreløpig ser det ut for at selv om noen sunni-muslimer kan ha sympati med noen shia-muslimer, sitter det langt inne å gå aktivt inn i krig på den andre partens side.]
De blir oppløst
Det ser ut for at en rekke arabiske stater er i ferd med å bli oppløst i deler som er mest mulig homogene etnisk og religiøst, samtidig som noen vil holde på de gamle grensene. Dette garanterer for mange år til med kaos og krig i regionen.
