18. juni lanserte Flyktninghjelpen sitt flyktningregnskap for 2015. MIFF har allerede påpekt hvordan rapporten blander en 67 år gammel flyktninggruppe inn med dagens enorme flyktningkatastrofer og blåser den opp 7 ganger større enn det den en gang var. Men det er også andre alvorlig feil i rapporten.
På side 98 skriver Flyktninghjelpen en hel side om Israel med overskriften «På kant med omverdenen». Den mest alvorlige feilen i artikkelen er en ren usannhet:
«Israel er det eneste land i verden der fulle borgerrettigheter er basert på religiøs identitet,» skriver Flyktninghjelpen.
Det er langt fra sannheten. Alle statene i området, inkludert palestinske selvstyremyndigheter, har en offisiell religion – islam – og diskriminerer både i lover og i praksis mot ikke- muslimer generelt og jøder spesielt. Jordan har for eksempel en lov som uttrykkelig forbyr jøder å bli statsborgere.
– Til tross for ufullkommenhetene til den israelske regjeringens tilnærming til religion, er landet mer aksepterende for religiøs pluralisme enn noe annet land i Midtøsten, noen muslimsk stat i verden og de fleste kristne stater gjennom historien, og til og med i dag, skriver jusprofessoren Alan Dershowitz i boken The case for Israel.
– Å ensidig kritisere Israel fordi det er en jødisk stat er en klar form for internasjonal antisemittisme, spesielt når denne kritikken ikke kommer sammen med tilsvarende, eller mer kraftig, kritikk av muslimske stater som praktiserer en mye mer diskriminerende form for statsstøttet religion, legger Dershowitz til.
Jøders rett til innvandring
Flyktninghjelpen påpeker at Israel gir alle jøder lovfestet rett til å bosette seg i Israel. Heller ikke dette er så enestående som Flyktninghjelpen tilsynelatende tror. Russland har tatt imot millioner av russere etter Sovjetunionens fall. Tyskland tok imot millioner av etniske tyskere etter andre verdenskrig og hadde lenge en egen «lov om tilbakevending». Også andre land har lignende lover og forbindelser med sin diaspora.
Underlige flyktningtall
Flyktninghjelpen oppgir at det er 45.274 flyktninger i Israel fra andre land. Dette er i hovedsak afrikanske flyktninger, mange av dem muslimer, som har valgt å flykte til «rasistiske» Israel, «landet som er på kant med omverdenen», fremfor noen annen muslimsk stat. En slik refleksjon blir leserne av flyktningregnskapet aldri hjulpet i gang med.
Flyktninghjelpen glemmer å nevne at Israel har tatt imot over tre millioner jøder fra hele verden siden 1948, mange av dem har kommet som rene flyktninger. Også i 2015 kommer det flyktninger til Israel, for eksempel fra krigen i Ukraina og krigen i Jemen. Teller ikke jødiske flyktninger med i regnskapet? Tydeligvis ikke. Det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn palestinere fra Israel. De fleste jødene i Israel har bakgrunn i muslimske land.
Feil
Det er flere feil i Flyktninghjelpens artikkel om Israel.
«For å styrke landets jødiske fundament godkjente regjeringen høsten 2014 et omstridt forslag til endring i konstitusjonen fra at «Israel er en jødisk og demokratisk stat» til å være «en nasjonalstat for det jødiske folk».»
Feil. For det første har ikke Israel noen konstitusjon. For det andre har Israel vært en nasjonalstat for det jødiske folk siden 1948. Det var det FNs generalforsamling la opp til i sin resolusjon i november 1947. Det britiske mandatområdet skulle deles i en arabisk og en jødisk stat. For det andre ble ikke loven vedtatt. Israel er et demokrati med maktfordeling. Det er Knesset som vedtar lover, og loven er ennå ikke lagt fram for parlamentet.
Til slutt: De som støtter en løsning for to stater for to folk bør ikke ha noen problemer med at Israel er en nasjonalstat for det jødiske folket, slik Palestina legger opp til å bli en nasjonalstat for det palestinske folket, en stat med muslimsk identitet. At Israel skal forbli en nasjonalstat for jøder er ikke omstridt blant jødene i Israel (selv om timing, formulering og hvorvidt man bør lovfeste det kan være omstridt). Israel som en nasjonalstat for jøder er omstridt for antizionister, enten de er arabere eller nordmenn. USAs president Barack Obama sier det er like soleklart at jødene skal ha sitt nasjonale hjemland som at afro-amerikanere skal ha like rettigheter.
«Religiøse motsetninger har blitt stikkord i alle de væpnede konfliktene i Midtøsten,» skriver Flyktninghjelpen i innledningen til sitt Midtøsten-kapittel. Med denne kunnskap, forstår de ikke hvorfor Israel må bevares som verdens eneste jødiske stat med mulighet til å forsvare seg selv i form av sikkerhetsbarrierer, blokader og forsvarsstyrker?
Enda en feil
Flyktninghjelpen hevder at de palestinske og beduinske minoritetene i Israel «har i alle år vært utestengt fra en rekke yrker og velferdsordninger». Det stemmer ikke. Kan Flyktninghjelpen nevne hvilke yrker arabiske statsborgere av Israel er utestengt fra? Arabiske statsborgere er fritatt fra militærtjeneste, og det er derfor jobber relatert til sikkerhetsindustrien som de ikke kan ha på grunn av manglende sikkerhetsklarering. Tilsvarende hindringer kan minoriteter i Norge møte. Selvsagt finnes rasisme mot araberne i Israel, men det finnes ikke noe land i verden hvor den store andel arabere har tilsvarende høy levestandard og frihet.
Flere feil
Nytt sitat fra flyktningregnskapet:
«Rasismen er blitt et tiltagende problem i deler av det israelske samfunnet. Den kommer til uttrykk blant annet overfor landets ikkevestlige jøder. I 2013 ble det avdekket at myndighetene hadde utsatt jødiske kvinner fra Etiopia for tvungen kjemisk prevensjon.»
Feil. Israelsk helsevesen har tilbudt prevensjons-sprøyten Depo Provera. Saken fra 2013 bygde på intervju med 35 etiopisk-jødiske kvinner. I noen tilfeller skal disse kvinnene ha fått p-sprøyter uten at de alle forstod hva sprøytene gjaldt. I andre tilfeller skal noen av de ansatte israelerne ha brukt så sterke overtalelser at det nærmet seg, og kanskje i noen tilfeller overskred, grensen for tvang. Det er grunn til å tro at det har vært lite annet enn velmente handlinger og ord i denne saken, skrev MIFF den gang. Det er ikke påvist at dette var satt i system, i verste fall hadde noen helsearbeidere forbrutt seg mot pasientrettigheter. Israel er et samfunn hvor slikt blir avslørt, konfrontert og korrigert. Israel er fortsatt det eneste vestlige landet som ikke bare har åpnet grensene, men også aktivt hentet inn svarte afrikanere i stort antall.
Hvordan Flyktninghjelpen bortforklarer arabisk antisemittisme
Hvis noen lesere, etter alt dette, skulle være i tvil om hvordan Flyktninghjelpen ser på Israel og på jøder: Les hvordan de bortforklarer muslimsk og arabisk antisemittisme:
«Israel ble etablert i kjølvannet av andre verdenskrig og oppfattes gjerne i Midt-østen som kolonimaktenes fremste stedlige representant. Den antikolonialistiske kampen retter seg altså mot israelere snarere enn mot jøder, og den er uttrykk for politisk motstand snarere enn religiøs forakt. Når dette ikles en religiøs muslimsk språkdrakt, blandes imidlertid kortene. Jøder var en dominerende og mektig gruppe i det samfunnet profeten Muhammed levde og virket i, og i de islamske kildene kan «jøder» tolkes vekselvis som henvisning til trossamfunnet jøder og til den mektige samfunnsgruppen som jødene representerte. Slik kontekstualisering i tolkningen er imidlertid ikke populær hos mer ytterliggående grupperinger innenfor sunniislam. Konsekvensen er en tolkning hvor man ikke skiller mellom tro (jødedom) og politikk (Israel). Antikolonialisme i jihadist enes språkdrakt og fortolkning blir dermed til forveksling lik klassisk europeisk antisemittisme, bare i en religiøs språkdrakt.»
La det være helt klart: Jødene er ikke kolonister i Midtøsten. Når en minoritet som har levd under muslimsk undertrykkelse og diskriminering i flere århundrer vinner tilbake kontroll over et lite landområde hvor deres religion og kultur ble født, er det ikke kolonisering.
«Jøder var en dominerende og mektig gruppe i det samfunnet profeten Muhammed levde og virket i…» Det er sant at det på Muhammeds tid fantes jødiske samfunn på Den arabiske halvøy. Men allerede på Muhammeds tid ble disse underkuet eller utryddet av muslimene. Noen få år senere var det ingen jøder igjen i det som nå er Saudi-Arabia, og slik har det vært fram til i dag. Hadithenes versjon av hva som skjedde den gang er ikke bare patriotisk historieskrivning. Også i dag vises det til disse hadithene som eksempel på hvordan jøder skal håndteres.
Dersom noen skulle være i tvil om at muslimsk og arabisk jødehat er en hovedfaktor i Midtøsten-konflikten, bør de lese uttalelsene til de sunni-muslimske topp-teologene som var samlet på Den fjerde konferansen ved Det islamske forskningsakademiet. Alt for mange lengter etter at jødene i Israel skal lide den samme skjebne som de for 1400 år siden led på Den arabiske halvøy.
