Den islamske revolusjonen i Tyrkia begynte for alvor i 2002, da Recep Tayyip Erdogan vant valget. Han er tidligere fotballspiller og har lite utdanning, men er en mester i å få massene med seg – særlig lavt utdannede muslimer som vil høre hvor viktig den muslimske identiteten er for ikke å bli smittet av vestlige ideer og tanker fra høyt utdannede tyrkere som hadde en mer liberal tilnærming til islam. I 1999 satt han noen måneder i fengsel for å ha spredt religiøst hat.
Som alliert har Erdogan hatt Fethullah Gülen. Han er universitetsutdannet og bor i USA. Gülen har grunnlagt over 1.000 skoler i en rekke land, dusinvis av universiteter og mange andre utdanningsinstitusjoner. Han har samlet inn mye penger slik at han kan tilby gratis eller i hvert fall billig utdanning. Hans skoler er presentert som helt sekulære med stor vekt på realfag. Islamismen kommer inn ved at eldre studenter oppsøker yngre og snakker med dem. Han kunne også tilby mange et gratis sted å bo. Også der ble de opplært i islamisme. Og når de var ferdig med utdannelsen, stod mange av dem klar til å støtte Gülens institusjoner og kanskje undervise i dem. Andre infiltrerte offiserskorpset eller gikk inn i administrasjonen og mange arbeidsplasser. Disse velutdannede folkene bidro i stor grad til at Erdogans styre fungerte, skriver Foreign Policy i en artikkel 3. august 2016.
Selv om Gülen på mange måter strengt følger islam, har han noen særegenheter i forhold til mange andre islamister. Gülen er sterkt imot vold i religionens navn. Og han går inn for sameksistens med andre retninger i islam (han er sunni, som de fleste tyrkere) og med jøder og kristne.
Men Erdogan og hans viktigste støttespillere er langt mindre tolerante. For dem er den eneste religionen som teller sunni-islam. Sunnier må støttes når de kjemper for å utvide sin innflytelse i verden. I Tyrkia er de i ferd med å gjennomføre tvungen religiøs utdanning ved å få stengt stadig flere sekulære skoler. De støtter Hamas i Gaza og syriske grupper som er knyttet til Al-Qaida. Erdogan har støttet Islamsk Stat (IS) så langt og så lenge han har kunnet. Da han skulle bombe i Syria, bombet hans fly i første omgang bare kurdere. Forholdet mellom Erdogan og shia-grupper (inkludert Iran) har vært vanskelig selv om begge hater Vesten.
På grunn av disse forskjellene ble forholdet mellom Erdogan og Gülen etterhvert vanskelig. I 2013 forsøkte Gülens tilhengere å få Erdogan og noen av hans folk anklaget for korrupsjon ut fra at Erdogans familie har samlet opp milliarder av dollar. Men Erdogan sparket de politi- og påtalefolkene som arbeidet med hans saker. Han hadde så mange tilhengere at han slapp unna med det.
Erdogan fordømte gülenistenes «parallell-strukturer» i regjeringen og militæret. Han sparket så mange gülenister hans folk klarte å finne. Han stengte banker, bedrifter og medier som var knyttet til Gülen. Gülens folk er ikke en organisasjon med formelle medlemslister. Det er mer en sinnstilstand. Det utviklet seg til en heksejakt med omfattende angiveri – sikkert ofte ut fra rivalisering og karriere-ambisjoner. 2.500 etterforskere, folk fra påtalemyndigheten og dommere skulle sparkes da det mislykkede kuppet kom 15. juli 2016.
Kuppet førte til at Erdogan la bort alle hemninger. Han sparket og arresterte et stort antall mennesker allerede før han hadde vedtatt unntakslover. 87 av 198 generaler i hæren er borte, likeså 30 av 72 generaler i luftforsvaret og tilsvarende i andre våpengreiner. Den slags reduserer slagkraften for et land i krig med kurdiske grupper, og som i det minste later som det fører krig mot IS.
Mange bedrifter, små og store, er konfiskert. Det gjør stor skade på økonomien. Turismen er kraftig redusert. I regjeringsapparatet er altså mange sparket og arrestert. De vil bli erstattet av Erdogans folk: Militante med mindre og dårligere utdanning. Det vil nok ha langvarige, negative virkninger.
