Palestinerne får høre fra sine ledere at al-Aqsa moskéen på Tempelplassen i Jerusalem er i fare. Israelske myndigheter planlegger å ødelegge stedet og erstatte en muslimsk helligdom med en jødisk helligdom, hevder de. Millioner av muslimer tror på løgnanklagene. En forsvarskamp av al-Aqsa skal være motivasjonen til de palestinske knivterroristene som har gått til intensivert krig mot jødiske israelere de siste ukene.
I en ny bok av den israelske veteranjournalisten Nadav Shragai blir denne løgnen tilbakevist. Boken er gratis tilgjengelig online på engelsk. Denne artikkelen gjengir noen av hovedpunktene i de første kapitlene av Shragais bok.
Jødenes historiske kompromiss
I 1967 vant den jødiske staten Israel – i en forsvarskrig – kontroll over Tempelplassen – de kvadratmeter land i verden som er aller mest hellig for jøder. Til tross for Israels erobring, lot Israel muslimene beholde kontroll over området. Løgnen om at Israel vil ødelegge al-Aqsa rammer derfor det jødiske folk og staten Israel nettopp på det feltet hvor den jødiske staten har gjort det største kompromisset: Det helligste stedet for jødene er overlatt til muslimer, administrert av den muslimske Waqf-organisasjonen.
Aldri har noen religion gitt en større innrømmelse til en annen, mener Shragai. Det vanlige mønsteret har vært at gudshus til befolkninger som blir erobret, blir ødelagt eller ombygd til bruk for gudsdyrkelsen til seierherrene. Nettopp dette har både kristne og muslimer praktisert i Jerusalem i tidligere århundrer. Under muslimsk og kristen styre har jødene i nesten 1900 år vært nektet adgang til Tempelplassen. Da Israel erobret Tempelplassen i 1967, fikk mennesker av alle religioner tilgang til Tempelplassen, men jødene ble samtidig nektet mulighet til å be på plassen.
Daværende forsvarsminister Moshe Dayan ville unngå en konflikt med islam om Tempelplassen. Her skulle muslimene få uttrykk for sin religiøse suverenitet, selv om de ikke hadde nasjonal suverenitet. Til tross for mange forsøk fra jøder på å få rett til å be på plassen, har israelske myndigheter opprettholdt forbudet fram til i dag. Saken er blitt prøvd for israelsk domstol. Religionsfrihet og ytringsfrihet gir teoretisk sett jøder rett til å be på plassen, men sannsynligheten for skade på den offentlige freden og trusselen mot menneskeliv er så overhengende – på grunn av voldstrusler fra muslimer – at domstolen støttet statens rett til å opprettholde forbud.
Jødenes religiøse begrensninger
Mange jøder har tradisjonelt hatt et religiøst argument for å unngå besøk på Tempelplassen. Israels sjefsrabbinat opprettholder fortsatt et religiøst forbud, som er begrunnet i at jødene i dag ikke har mulighet til å gjennomføre en rituell renselse som gir dem rett til å besøke et så hellig sted. Forbudet har støtte av nesten alle de lovlærde blant de ultraortodokse og mange i den nasjonalreligiøse bevegelsen. Men de siste årene har antallet rabbinere som forbyr en jøde å gå inn på Tempelplassen av religiøse årsaker, blitt mindre.
Det er stor enighet blant jødene om at det på det nåværende tidspunkt er forbudt å bygge et tredje tempel. Også mange rabbinere som støtter besøk på Tempelplassen, utelukker bygging av et tempel, enten tempelet skulle erstatte noen muslimsk helligdom på plassen eller bygges på en av de store åpne plassene. De mener tempelet ikke kan bygges før Messias kommer. Mange tror tempelet vil komme ferdig bygget ned fra himmelen, uten at mennesker har noen rolle i byggeprosjektet. Mange mener de nåværende generasjoner ikke er åndelig klar for et tempel. Det er praktiske hindringer og det er frykt for en interreligiøs konflikt mellom islam og jødedom som vil skade jøder og jødisk eiendom over hele verden.
Jødenes tilgang
Helt siden 1967 har noen jøder og andre ikke-muslimer besøkt Tempelplassen. Israelsk politi begrenser antallet som kan besøke plassen, særlig antallet religiøse jøder. Bare mindre grupper får slippe inn om gangen, og de blir fulgt av Waqf-vakter og politi som passer på at de ikke har med seg religiøse bønneeffekter eller beveger på leppene i bønn. I perioder med palestinske opprør har det i perioder vært helt stengt for jøder.
Wakf har nøkler til alle portene inn til Tempelplassen. Israelske sikkerhetsstyrker har nøkkel kun til Mughrabi-porten. Israel har en egen lov, Loven for beskyttelse av hellige steder, med strafferamme på opptil syv år for dem som krenker et hellig sted. Den som gjør noe for å nekte tilgang for religionstilhengere til steder som er hellige for dem eller såre deres følelser for disse stedene, kan straffes med inntil fem år.
– Anklagen om at Israel og statens institusjoner har laget en plan for å ødelegge helligdommene på Tempelplassen og sette opp et tredje tempel i stedet er absurd og falsk, konkluderer Shragai.
«Det første angrepet»
I september 1928 plasserte en gruppe jødiske innbyggere i Jerusalem en benk foran Vestmuren til Tempelplassen. De hadde også med seg en trevegg som kunne skille mellom menn og kvinner på bønnestedet.
Hvordan reagerte muslimske ledere? Utplassering av en benk ble sett på som en provokasjon, som del av en jødisk konspirasjon for sakte å ta kontroll over hele Tempelplassen. Dette selv om benken ikke en gang var plassert oppe på plassen. Jerusalem-mufti Amin al-Husseini oppviglet arabere i det britiske mandatområdet. Det jødiske tiltaket ble framstilt som en trussel mot islam. Året etter tok arabiske opprørere livet av 133 jøder. Britiske styrker drepte 116 arabere i deres forsøk på å dempe opprøret, skriver Jeffrey Goldberg i The Atlantic 16. oktober 2015.
Også for 87 år siden var løgnene om al-Aqsa dødelige.
Muslimer har gravd under plassen
Hver gang Israel etter 1967 har gjort arkeologiske utgravninger eller byggearbeider i nærheten av Tempelplassen, har muslimske ledere tatt fram igjen løgnanklagen om jødiske ødeleggelsesplaner. Israel har unnlatt å gjøre arkeologiske utgravninger under selve Tempelplassen. Bare i ett tilfelle, i 1981, gikk en utgravning inn under plassen – og hensikten var selvsagt ikke å undergrave de muslimske helligdommene på plassen. Utgravningen ble stanset av daværende statsminister Menachem Begin.
Hvis det er noen som har undergravd helligdommene på Tempelplassen de siste årene, så er det muslimer – særlig representert ved Den islamske bevegelsen i Israel. Det er bygget to store underjordiske moskéer under plassen – i Salomos staller og under al-Aqsa.
Hatbudskap fra al-Aqsa
Oppvigleri til vold skjer ikke bare på vegne av al-Aqsa. Det skjer også i Al-Aqsa. Senest 16. oktober 2015 forkynte en palestinsk sjeik at Israels barn vil bli utryddet av muslimer. Sammenlignet med vestlige land, og sammenlignet med muslimske land som Jordan, Egypt og Saudi-Arabia, har Israel vist en ekstremt liberal holdning til hatbudskap og oppvigleri til vold fra muslimske ledere som taler på Tempelplassen, mener Shragai.
Mange muslimer skiller ikke mellom staten Israel, som gjør alt den kan for å beskytte Tempelplassens moskéer, og de ekstreme, marginale jødiske aktørene som forsøker å skade dem. De blander sammen ekstremister med jødiske organisasjoners legitime tiltak for å spre oppmerksomhet om Tempelplassen, tiltak gjennomført uten noen intensjoner om å skade moskéene.
- MIFF har siden gjengitt et annet kapittel fra Shragais bok – hvor han påpeker at muslimsk anleggsarbeid har truet med å skade murene til plassen. Les hele boken på engelsk her.
